Kriminelle holdes skjult av sosialen

Sosialetaten i Oslo kommune nekter politiet adresser til klienter som er mistenkt for alvorlige lovbrudd. - Det er absurd at kriminelle får hemmelig adresse av sosialkontoret sitt, sier kriminalsjef Roger Andresen i Oslo til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo-politiets ledelse vil nå ha avklart de rettslige sidene ved denne praksisen. En alvorlig ranssak har satt saken på spissen.

I et brev til Folkeregisteret i kommunen spør politimester Ingelin Killengreen og kriminalsjefen om hvilke interesser som egentlig krever beskyttelse.

- Etter vårt syn svikter logikken fullstendig på dette punktet. Det er meningsløst at politiet må bruke ressurser på å finne mistenkte og siktede personer, som andre offentlige etater vet adressen til, sier Andresen.

- Vi ønsker at Folkeregisteret kommer med en generell vurdering: Spørsmålet er om loven gir politiet mulighet til å begjære at Folkeregisteret gir det aktuelle sosialkontoret pålegg om å oppgi en klients adresse til registeret. Dette for at vi deretter på vanlig måte kan hente inn opplysninger om vedkommendes adresse fra Det sentrale personregisteret, sier kriminalsjef Andresen.

Oslo-politiet har opplevd at sosialetaten har tilbudt seg å formidle opplysninger om at politiet «vil snakke med» en bestemt person.

- Dette er både frustrerende og uholdbart. På den måten blir vedkommende varslet - og kan flytte til et annet distrikt i byen.
Det er ingen tvil om at kriminelle sosialklienter benytter seg av denne «ordningen». De vet at det er svært vanskelig for politiet å finne ut hvor de bor, konkluderer Andresen.

Problemet oppstår når sosialklienten ikke melder sin adresse til Folkeregisteret - og sosialkontoret nekter å oppgi den til politiet.

LEI: </B>- Det er meningsløst at politiet må bruke ressurser på å finne mistenkte og siktede personer som andre offentlige etater vet adressen til, sier kriminalsjef Roger Andresen ved Oslo politikammer.