Kriminelle kvinner – likestilte kvinner?

Forskning må også avdekke mer ubehagelige sannheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NYE TALL FRA SSB viser en økning av kvinner involvert i kriminalitet. På NRK Frokost-Tv 20.9. gir programleder Nome uttrykk for at dette har sammenheng med «utjevning av kjønnsroller».

Det er en utbredt forklaring å sette kvinners kriminalitet i sammenheng med likestilling. Den såkalte «frigjøringshypotesen» går ut på at når kvinner blir likestilt menn, vil de også agere som menn og opptre voldelig. Forskningen har vist at dette ikke stemmer, men et større problem med frigjøringshypotesen er at den kan brukes som et argument for at likestillingen har gått «for langt».

Men vold handler alltid om makt- og underordningsforhold basert på klasse, kjønn, etnisitet, seksualitet o. l. Når frigjøringshypotesen i dag kommuniseres når det er snakk om kvinners kriminalitet, illustrerer det hvordan vi er ordfattige i våre bestrebelser på å forstå fenomenet.

DET FINNES EN femininitetsform som har hegemoni i vårt samfunn, som blant annet tilsier at kvinner skal være passive, ikke-aggressive og ikke-voldelige. De fleste teorier om sammenhengen mellom kjønn og kriminalitet/vold har i stor grad bidratt til å understreke koblingen mellom vold og maskulinitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer