- FOR TYNT GRUNNLAG: John Ståle Stamnes (høyre) sier at uten data på IP-historikk har de for tynt grunnlag til å gå til pågripelser av mistenkte i nettverk av barneovergripere. Her sammen med tidligere Kripos-sjef og nåværende sysselmann på Svalbard, Odd Olsen Ingerø. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
- FOR TYNT GRUNNLAG: John Ståle Stamnes (høyre) sier at uten data på IP-historikk har de for tynt grunnlag til å gå til pågripelser av mistenkte i nettverk av barneovergripere. Her sammen med tidligere Kripos-sjef og nåværende sysselmann på Svalbard, Odd Olsen Ingerø. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Kripos kunne ikke gjøre noe med 34 norske pedofile

Verdens største nettverk av barneovergripere avslørt, 34 nordmenn gikk fri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag annonserte Europol at de har rullet opp «verdens største nettverk» av barneovergripere. Etterforskningen har pågått i tre år og i juli i fjor fikk Kripos oversendt 34 norske IP-adresser med tilknytning til nettverket.

I andre land er det foretatt arrestasjoner basert på IP-adressene og leder for Europol opplyser at flere hundre barn er reddet fra misbruk i «Operation Rescue».

I Norge førte imidlertid ikke de 34 IP-adressene til noen arrrestasjoner av barnemisbrukere.

- Vi har akkurat de samme verktøyene som andre land, men i Norge lagres ikke IP-adressene og trafikken, så vi kunne ikke foreta oss noe, sier John Ståle Stamnes, leder for Kripos' avdeling for nettrelaterte overgrep, til Dagbladet.

- Kripos mangler kompetanse Denne uttalelsen får Anders Brenna, leder i Stopp Datalagringsdirektivet (DLD), til å reagere kraftig.

- Dette avslører at Kripos ikke har kompetansen de trenger til å etterforske kriminalitet på nett. De fleste nordmenn har samme IP-adresse hele året gjennom, og hvis de får en ny IP-adresse så er den i samme nabolag. Dermed kan politiet benytte seg av klassisk politiarbeid for å finne de mistenkte, sier Brenna.

Brenna mener videre at Kripos uttaler seg om politiske spørsmål når de sier at lagring av IP-adresser hadde gjort det mulig å oppklare grov kriminalitet.

- Det er på tide at Kripos konsentrerer seg om politiarbeid og ikke uttaler seg som et politisk parti. Jeg forstår ikke hvorfor de gir opp så lett når de etterforsker alvorlig kriminalitet, sier Brenna.

- Trenger IP-historikk Stamnes i Kripos avviser kritikken og sier at de gjør den type etterforskning som Brenna etterlyser, men at det ikke leder fram til nok bevis for å gå til pågripelser.

- I noen tilfeller klarer vi å sannsynliggjøre at IP-adressen tilhører en person. Personlig mener jeg imidlertid at man ikke kan bevege seg videre i etterforskningen på et så tynt materiale. Det å pågripe en person i en slik type sak har store omkostninger for vedkomne, vi må være sikre, sier Stamnes.

- Selv når IP-adressen er klar, gjør vi mange undersøkelser. Det kan hende det står et trådløst nett der som andre kan logge seg på og det kan være leieboere. Det er svært stigmatiserende når en politibil kjører inn i oppkjørselen og avisoverskrifter kommer om at «en pedofil er tatt».

Stamnes sier videre at de gjorde en bred etterforskning på de 34 IP-adressen de fikk i juli i fjor, blant annet ble de sjekket opp mot internasjonale registre i andre saker, samt at brukernavn ble sjekket opp mot andre nettsteder.

- Vi kan ha hvilket verktøy som helst, men uten IP-historikken er det eneste verktøyet som er et alternativ at vi sitter «24/7» (24 timer i døgnet, sju dager i uka, journ.anm.) og overvåker all internettrafikk der folk deler materiale. Det er en utvikling jeg tror ingen ønsker, sier Stamnes.

Takker ja til Kripos-invitasjon Datalagringsdirektivet, som skal behandles i Stortinget neste måned, ville gitt politiet denne historikken de mener er avgjørende for å ta overgripere. Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet mener imidlertid at det ikke hadde hjulpet.

- Kunne ikke lengre lagring av IP-adresser gjort denne etterforskningen lettere?

- I teorien kunne lengre lagring gjort det lettere, det er korrekt. Forskjellen er imidlertid at lengre lagring bare fører til «klipp-og-lim»-etterforskning basert på logger. DLD virker ikke, og det vil ikke gjøre det lettere å etterforske kriminelle. Jeg som far blir forbannet når Kripos gir opp og skryter av at de ikke klarer det, sier Brenna.

Stamnes forteller at Kripos fikk et tips i januar om et mulig pågående overgrep i Norge. Det var en person som hadde tilbudt en annen et barn på nettet.

- I den saken klarte vi ikke å spore opp personen, for oss er IP-historikken etterforskningsmaterialet vårt. Anders Brenna har en åpen invitasjon til å vise oss andre løsninger, sier John Ståle Stamnes.

Brenna takker ja til invitasjonen.

- Jeg har lenge ment at Kripos og resten av politiet bør invitere IT-bransjen til å komme med råd. Hvis de vil at jeg skal stille, så gjør jeg gjerne det.

KRITISERER KRIPOS: Anders Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet. Foto: Privat Vis mer