Krisa er ikke over

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nav-tallene om en svakere utvikling i arbeidsledigheten er gledelig nytt. De tyder på at tiltakene som regjeringen har satt inn for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisa virker. De kan dessuten tyde på at krisa nødvendigvis ikke blir så dyp og så langvarig som mange har spådd. Men det er all grunn til å advare mot å juble for tidlig.

Justert for sesongsvingninger har ledigheten i juni økt med bare 500 siden mai. Den er nå på drøyt 70 000 eller 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Et gløtt på statistikken viser at den store økningen kom i vintermånedene. Siden da har Norges Bank satt ned styringsrenta med flere prosentpoeng. Folk med gjeld har fått en betydelig kjøpekraftsforbedring og bedrifter har fått en bedre mulighet til å betjene sin gjeld. Boligprisene stiger igjen med en slik fart at skeptikere advarer mot nye bobler, og varehandelen går etter rapportene å dømme som det rene lykkehjul.

Faktum er at nordmenn aldri har hatt så mye penger mellom hendene som nå. Fortsatt lønnsvekst, store rentekutt og feriepenger kan gjøre den mest protestantiske befolkning lettsindig. Det skulle bare mangle om det ikke ga seg utslag i kjøp og salg av boliger, varer og tjenester. Det urovekkende er at krisa fortsatt er dyp og illevarslende internasjonalt, selv om det også registreres tilløp til lysglimt i USA og Europa. Det er avgjørende for norsk industri at markedene ute igjen blir i stand til å kjøpe norske varer. Ellers kan viktige hjørnesteinsbedrifter måtte stanse produksjonen og sende arbeiderne på porten. Foreløpig har industrien nytt godt av at den norske krona har svekket seg mot euro og dollar. Dessuten har en stigende oljepris bidratt til å opprettholde et høyt investeringsnivå i oljesektoren, med alle de positive ringvirkninger det har for norsk næringsliv. Det store spørsmålet er hva som skjer når Norges Bank – før eller siden – er nødt til å sette renta opp igjen mot et normalt nivå. Hvor mange av dem som har kjøpt bolig til over takstpris vil klare en boliglånsrente på sju-åtte prosent? La oss håpe at bankene har lært og tatt høyde for kundenes langsiktige betalingsevne.