Krisa øker spenningen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Synovates siste partibarometer før jul viser at regjeringspartiene samlet har større oppslutning nå enn for ett år siden, 47,6 prosent mot 45,8. Det ville gitt 83 mandater til Stortinget. Det trengs 85 mandater for å beholde flertallet og regjeringsmakta. Hvilket betyr at det er close race mellom blokkene i det vi går inn i et avgjørende valgår. Slik var ikke situasjonen i sommer, da de rødgrønne partiene lå milelangt unna flertall på målingene og folk flest ropte på Frp.

Det er åpenbart at regjeringspartiene til nå har «tjent» på finanskrisa i form av økt oppslutning.

I krisetider representerer en tilsynelatende handlekraftig regjering en form for trygghet, mens sprikende opposisjonspartier ikke gjør det. Regjeringspartiene får åpenbart også fordel av Norges spesielt gode forutsetninger for å håndtere er slik krise. Selv om oljeprisen stuper, har Norge et formidabelt oljefond, som både er en solid økonomisk buffer og gjør det mulig å føre en kraftfull motkonjunkturpolitikk. Dessuten vil det tette samarbeidet mellom regjeringen og arbeidslivets organisasjoner øke mulighetene for konstruktivt samarbeid istedenfor panikk og konflikt. Og den norske modellen blir av de fleste assosiert med sosialdemokratiet, ikke med høyresida i norsk politikk.

Alt dette bidrar utvilsomt til at regjeringspartiene har hatt vind i seilene i høst. Men Jens Stoltenberg og co har likevel ikke fått flertallet av velgerne på sin side. Det er nesten bemerkelsesverdig gitt dagens situasjon. Det blir spennende å se hva som skjer når virkningene av finanskrisa for alvor åpenbarer seg neste år. Hittil har folk flest bare engstet seg for hva som vil skje. Neste år vil mange flere bli direkte rammet. Og da kan en økt tiltro til regjeringen forsvinne som dugg for sol. Det eneste sikre både i økonomien og i politikken er at det hersker stor usikkerhet om utviklingen. Det kan svi på pungen, men revitalisere interessen for politikk.