Krise-brev ble ikke tatt alvorlig

Krise-notatet Sentralsykehuset i Akershus sendte ledelsen i Akershus fylkeskommune ble ikke tatt på alvor. Dagbladet viser notatets gang i prosessen der de ansvarlige bare oppfattet nødropet som nok en ordinær søknad om penger. Først i dag får det kaos-rammede sykehuset millionene de ba i notatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Notatet som nå er offentliggjort beskriver en graverende sykehushverdag. En fortvila sykehusledelse ber om 34,49 millioner kroner for å rydde opp i kaoset. I hele går kveld satt fylkeskommunens ledelse for å klargjøre strakstiltakene på SiA. I følge kilder Dagbladet har snakket med får sykehuset i dag løfter om 30 millioner kroner i en akuttpakke fra fylkeskommunen.

30 millioner

Denne krisepakka skal inneholde nok midler til å ruste opp og øke kapasiteten på intensiv- og oppvåkingsavdelinga, brakkekontorer vil gi 32 nye sengeplasser og sykehuset vil få fornyet behandlingsteknologien på flere avdelinger. Det fremgår ikke av kriseplanen hvordan sykehuset skal klare å rekruttere flere sykepleiere.

Helse-og sosialdirektør Lars Erik Flatø sier til Dagbladet at fylkeskommunen har tatt direkte utgangspunkt i de tiltakene som er foreslått i sykehusets krise-notat.

- Vi foreslår tiltak for et tosifret millionbeløp, sier en ordknapp Flatø.

Etter det Dagbladet kjenner til trenger sykehuset dobbelt så mye penger for å gjøre noe med krisa på lang sikt. Denne ekstrabevilgningen vil bare rette opp akuttsituasjonen på meget kort sikt.

Langvarig krise

For krisa ved SiA er langtfra ny. Flere ganger har helsepersonell gjort sykehusledelsen oppmerksom på hvor dramatisk og livstruende hverdagen på SiA er.

Krise-notatet som ble sendt den 19. november i år er et resultat av en situasjon som bare ble verre. I klartekst beskriver sykehusledelsen at pasienter har dødd som følge av ressursmangel, gammelt utstyr og personellunderskudd. Det måtte kraftig medieomtale til før sykehuseierne reagerte:

Den 27. november ble det gitt en muntlig orientering om notatet i fylkeskommunens somatiske driftsstyre. Men ingen ansvarlige slo alarm selv etter at innholdet i notatet ble kjent.

- Notaten ble betraktet som en ordinær søknad om penger. Vi fulgte vanlig praksis. Notatet ble gitt driftssstyret den 27 november. Fylkesordføreren og leder av helse-og sosialstyret hadde fått det tidligere, sier helse-og sosialdirektør Lars Erik Flatø til Dagbladet.

- Alvorlig

Fylkesordfører Ragnar Kristoffersen sier til Dagbladet at han tok kontakt med leder av helse-og sosialutvalget, Dagfinn Sundsbø, straks han hadde lest notatet.

- Jeg sa at dette er så alvorlig at vi må behandle det med en gang. Jeg fikk til svar at det allerede var innkalt til møte. Da jeg hadde forsikret meg om at det var prosesser igang, slo jeg meg til ro med det, sier Kristoffersen.

Dagbladet fikk ikke kontakt med Sundsbø i går. Til presse har Sundsbø tidligere uttalt at han la brevet til side, og leste det som nok en bønn om penger. I ettertid har Kristoffersen påtatt seg ansvaret for at krisa ved SiA har fått utvikle seg så langt.

- Ansvarsfraskrivelse

Kari Seljelid (Ap) er nestleder i helse- og sosialstyret og leder i driftsstyret. Først på møtet den 27. november fikk hun kjennskap til notatets innholdet.

- Vi skjønte alvoret. Men det ble mest fokusert på pengemangelen, ikke på at pasienter hadde dødd. Jeg diskuterte notatet dagen etter med ordfører og rådmann, og ble enige om at noe måtte gjøres, sier Seljelid.

Overlege Rolf Kirschner er fylkesrepresentat for Legerådet i driftsutvalget. Han er rystet over ansvarsfraskrivelsen som politikerne da og nå framviser.

- Rapporten ble nøye gjennomgått på møtet, og det ble ikke lagt skjul på at tilstanden ved sykehuset går ut over liv. Det er ikke første gang at politikere ikke tar alvorlige signaler, sier Kirschner som har sittet i driftsstyret i fire år.

Ingen av fylkeskommunens folk Dagbladet har vært i kontakt med vil si at sykehusnotatet har blitt nedprioritert. Helse- og sosialdirektør Lars Erik Flatø sier det slik:

- Det uvanlige her er at det bare drøyer to uker fra henvendelse til svar fra fylkeskommunen. Det er en rask saksbehandling i saker som får budsjettmessige konsekvenser, sier Flatø til Dagbladet.