Krise på krise for Truss

Utfordringene står i kø for Storbritannias statsminister Liz Truss. Og torsdag fikk hun dronningdød i fanget – etter to dager ved roret. - Kolossalt krevende start, sier ekspert.

BRÅ START: Energiprisene er langt fra Truss' eneste problem. Foto: Peter Nicholls / Reuters / NTB
BRÅ START: Energiprisene er langt fra Truss' eneste problem. Foto: Peter Nicholls / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg har ikke annet å tilby enn blod, slit, tårer og svette, sa Winston Churchill da han tok fatt på statsministerjobben i 1940.

Slik kan det bli for Truss framover også, sett i lys av alt hun står overfor:

Energikrise, et presset helsevesen og en varslet streikevinter.

- Hun står overfor en kolossalt krevende startfase med mange vanskelige prosesser i bevegelse. De har fått ligge over sommeren uten at noen har tatt tak i dem, siden det har pågått lederkamp i Det konservative partiet. Mange mener at hun og regjeringen allerede er på etterskudd, og det hviler et sterkt tidspress på dem, sier Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Øivind Bratberg, til Dagbladet.

Truss ble innsatt under en seremoni på slottet Balmoral i Skottland tirsdag.

- Det forventes at hun tar grep allerede nå, forklarer Bratberg.

La fram plan – så døde dronningen

Energibransjen har vært rystet av de store økningene i engrosenergi-kostnadene etter at økonomien gjenåpnet etter pandemien. Krigen i Ukraina har fortsatt å gi svært negative konsekvenser for markedet.

Britiske husholdninger står nå overfor en gjennomsnittlig økning i strøm- og gassregninger på 80 prosent. Ikke på 40 år har landet hatt en større levekårskrise, ifølge NTB.

Det ventes at de går inn i en resesjon i løpet av året.

Bratberg påpeker at hva Truss må gjøre for å bøte på dette, vil krasje med hennes egen visjon i politikken.

STATSVITER: Bratberg skrev i 2015, sammen med Hans Olav Lahlum, bok om britiske statsministre fra 1900 til 2015. Foto: Mimsy Møller / Samfoto
STATSVITER: Bratberg skrev i 2015, sammen med Hans Olav Lahlum, bok om britiske statsministre fra 1900 til 2015. Foto: Mimsy Møller / Samfoto Vis mer

- Hun er opptatt av at staten skal slippe tak i folks liv så mye som mulig, kutte skatt. Men strømkostnadene som nå kommer, må avhjelpes. Hun har offentliggjort en gedigen støttepakke fra det offentlige, og det vil umiddelbart føre til mer lån og høyere statsgjeld. Og da setter hun seg selv i klemme med en gang, sier Bratberg.

Torsdag la Truss fram den kostbare planen i Parlamentet: Fra 1. oktober og to år fram i tid skal en gjennomsnittshusholdning i Storbritannia betale maks 2500 pund i året for energi. Det kommer i tillegg til 400 pund som allerede gis i støtte til å takle høye regninger. Truss varslet blant annet også en seks måneders ordning for bedrifter og offentlige organisasjoner som vil gi tilsvarende støtte gjennom vinteren.

Opposisjonen stiller spørsmål ved hvordan hun skal få råd til både skattelettelser, som hun mener vil skape flere arbeidsplasser og tiltrekke seg investeringer, og den enorme energiplanen.

Det var dermed ventet at planen ville bli heftig debattert i Parlamentet, men idet Truss la den fram, fikk representantene beskjeden om dronning Elizabeths forverrede helsetilstand.

Så døde hun seinere den dagen.

KONDOLERTE: Truss talte etter dronningens død, og omtalte henne som «klippen» som det moderne Storbritannia ble bygget på. Video: AP / Dagbladet TV Vis mer

- Hun rakk så vidt å presentere planen, men nå vil det etter alt å dømme bli lagt lokk på den debatten en stund. De nærmeste ukene vil alt handle om dronningens død, begravelse og landets sorg. Truss får en merkelig start på sin statsministergjerning, og spesielt med tanke på at så mye står på spill politisk. Grepene det forventes at hun gjør, forskyves igjen etter torsdagens nyhet, sier Bratberg til Dagbladet.

- Det blir nok en brå og turbulent periode når hun faktisk kommer i gang.

Konflikt og sabotasje

Opposisjonen forventer også at Truss tar tak i helsevesenet som kneler etter pandemien. Redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no, Trine Andersen, har skrevet en artikkel om utfordringen. Hun sa til NTB onsdag at ventetida på ambulanse har vært oppe i flere timer. Selv når man blir hentet av ambulanse, kan man bli stående utenfor sykehuset i timevis før man får behandling, fortalte hun.

- Det har bygget seg opp et betydelig behandlingsetterslep fra pandemien, og det er en stor mangel på hender og penger i helsevesenet. Enkelte i Det konservative partiet sier at det ikke er penger som trengs, men effektivisering og reformer. Men på kort sikt vil penger behøves. Og hvor skal man ta dette fra? sier førstelektor ved UiO, Bratberg – og peker på den offentlige pengekassa.

- Det vil bli stramt i vinter, og om Truss klarer å redusere køer til sykehus og få flere folk gjennom, kommer også til å være noe hun blir målt på i sin startfase.

I tillegg har det vært en rekke streiker over hele landet, og lite tyder på at det vil avta dersom Truss går i gang med kraftig konservativ politikk.

- Det kan minne om slutten av 70-tallet, da Storbritannia opplevde veldig stor prisstigning og hadde store hull i offentlige budsjett. Og det var høyt nivå av konflikt i arbeidslivet. Streikevilje kan komme av at prisutvikling truer kjøpelysten til folk. Og det er ventet mer av dette i høst og i vinter. Stadig flere yrkesgrupper står laglig til for streik, og det er sannsynlig at flere runder vil komme i flere sektorer, sier Bratberg.

Han forteller at det er begrenset hva Truss og regjeringen kan gjøre med dette.

- Regjeringen vil selvfølgelig håpe på fredelige og funksjonelle vilkår, men mye taler altså nå for at tiden framover også vil preges av konflikt og sabotasje for den støe ferd. Enhver arbeidslivskonflikt er i prinsippet ødeleggende.

- Er det flere utfordringer Truss står overfor i sin første tid som statsminister?

- Man kan selvfølgelig også trekke fram krigen i Ukraina, EU-samarbeid – som Truss har sagt hun vil følge en hard linje overfor – og Nord-Irland-spørsmål. Men dette stiller seg foreløpig litt i bakgrunnen. Alles øyne vil nok først og fremst være rettet mot den økonomiske situasjonen til landet framover.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer