Krise? Ta ferie

NRK er midt i en beintøff kamp for å beholde status og inntekter. Da hjelper det lite å ta sommerferie i mai, mener Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MAN SKULLE IKKE TRO det var sant. For den som så Gullrutekåringen – på TV2 – fikk med seg en prisutdeling der NRK igjen beviste sin overlegenhet. Mens Dorthe Skappel skiftet kjoler hentet NRK hjem ti statuetter. TV2 fikk tre, TVNorge fikk 2. Over halvparten av alle nominerte kom fra NRK. Det er nærmest full seier over hele fjøla – så hvorfor forsvinner seerne fra NRK?

I 2005 hadde NRK en markedsandel på hele 44,9 prosent. De siste 12 månedene har den vært 39,6 prosent. I mars i fjor hadde NRK1 en markedsandel på 43, 9 prosent, i samme måned i år var andelen nede på 34,5 prosent, en nedgang på 9,4 prosent. Mer enhver femte seer forsvant. Og i april var NRK helt nede i en markedsandel på 28,3 prosent, skriver Kampanje.com.

DET ER VIKTIGE SEERGRUPPER de sliter med å vinne. Blant unge seere – de mellom 12 og 29 år er NRK nå bare fjerde største kanal. Enten må NRK raskt oppdra ungdommen til å få en mer voksen smak, eller så må NRK forynge sitt programtilbud. Og så vondt det enn kan virke på Marienlyst: Det siste er nok enklere enn det første. I for mange år har gjennomsnittsalderen på programledere steget. Det har sine lyse sider: I NRKs kantine kan du uten problemer være nyskilt med førtiårskrise og samtidig fortsatt regnes som en lovende ungdom. Ingenting galt med erfarne og dyktige programledere. Men de siste åra har nyskapning sviktet, særlig til de alle gjeveste programslottene, slike med gull i navnet. Kjører man safe, sikrer man seg også et publikum som liker det trygge og kjente.

NRKs HOVEDUTFORDRING ligger likevel ikke i rekruttering. Det er brukervanene som endrer seg, med digitaliseringen av mediet. Når alle nå får RiksTV, kabel eller parabol får vi alle også valgfrihet: Et bredt utvalg av kanaler, gjort bredere av at alle TV-selskapene satser på multikanalløsninger. Det fragmenterer publikummet, hovedkanalene lekker seere. En gang, for en medieevighet siden, måtte vi alle høre på andakten i radioen. Nå velges den lett bort. Det samme skjer nå på TV. Stadig færre fjernkontroller har rustet fast på NRK1. Programmer med smalere appell – lisensansvarsprogrammering – ligger utsatt til. Og satser man folkelig bredt treffer man slett ikke de unge. De flykter til nisjekanaler, på TV på eget rom. Stadig flere melder flytting til PC. Hvis TV-folka vil ha dem, får de vær så god flytte etter.

SLIKT KOSTER PENGER. Penger det er lite av i NRK. Nye regnskapsregler gjør at kanalen må sette av noen hundre millioner til pensjoner. Etter å ha snakket om digitalisering i mange år, er Marienlyst endelig i ferd med å fulldigitaliserte sine arkiver. Regningen vil komme på noen hundre millioner til. Samtidig skal NRK levere stadig mer: Med stadig nye kanaler er sendeflaten mangedoblet. Og i motsetning til de kommersielle kanaler gir ikke nye kanaler aldri nye inntekter, bare økte utgifter. Og skulle noen av nisjekanalene, skrekk og gru, bli dundrende suksesser, er effekten bare krav om høyere budsjett og flere penger til produksjoner. Mens NRKs økonomi paradoksalt nok går bedre jo mindre de gjør.

NRK KUTTER. Frokost-TV blir lagt ned. Igjen. NRKs forhold til frokost-TV er like viljefast som enkelte folks forsøk på å kutte røyken. Men programmet står så lagelig til for hogg. Det er jo så vant til å bli lagt ned. Mens TV2s versjon ruller og går og bygger lojalitet.

Populære programmer tar sommerferie fra mai. Slikt er lettere å forstå i reklamekanalene, der reklamesalget krymper med sommernattas lengde, enn for NRK, der seere i prinsippet er like verdifulle hele året.

Den hærfører som prøver å rykke seierrikt fram på alle fronter, oppdager som oftest at styrken blir farlig tynt spredd. Samtidig pålegger Trond Giske NRK å være størst, være best, etablere seg på nett, å opprettholde alle distriktskontorer så vel som Kringkastingsorkesteret. Konsentrerer NRK seg om kjerneoppgavene for lisens-TV vil lisensen være truet fordi de blir for smale. Satser de ressursene på det kommersielt salgbare, er lisensen truet av elitens kommerskritikk. Å samle ungdom foran boksen er ikke lett, å satse på de eldre er å trekke opp stigen. Det må finnes øyeblikk der Hans Tore Bjerkaas må misunne TV2s konsernsjef Alf Hildrum. Han trenger jo bare bekymre seg om at han slett ikke leverer det overskuddet styret ønsker.