Klimatoppmøtet i Glasgow - COP26

Krise uten Kina

Søndag møtes verdens ledere og klimaforhandlere for å redde Paris-målet. Kutter ikke Kina i sine utslipp, blir det vanskelig å vinne kampen mot klimaendringene.

DÅRLIG LUFT: I mars i år opplevde innbyggerne i Beijing en blanding av sandstorm og voldsom luftforurensing. Folk som hadde mulighet til det, ble bedt om å holde seg innendørs. Millioner av kinesere dør på grunn av luftforurensing, viser forskning. Foto: Ap / NTB
DÅRLIG LUFT: I mars i år opplevde innbyggerne i Beijing en blanding av sandstorm og voldsom luftforurensing. Folk som hadde mulighet til det, ble bedt om å holde seg innendørs. Millioner av kinesere dør på grunn av luftforurensing, viser forskning. Foto: Ap / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fra søndag og to uker framover møtes verdens ledere i Glasgow for å sørge for at kloden fortsetter å bli et bra sted å være, også generasjoner fram i tid. Toppmøtet blir omtalt som det «viktigste siden Parisavtalen» i 2015, og er en videreføring av denne.

Målet for Glasgow er at alle landene skal forplikte seg til større og konkrete utslippskutt for å begrense global oppvarming, aller helst til 1,5 grad. I tillegg skal rike land bidra med såkalt klimafinansiering til utviklingsland: De fattige landene har historisk forurenset minst, men er de som rammes mest av klimaendringene. De skal hjelpes opp.

KLIMAKRISE: Boris Johnson, Storbritannias statsminister, holdt en meget engasjert tale vedrørende klimakrisen under FNs generalforsamling i New York 22. september. Video: AP Vis mer

Kina er her et nøkkelland. Landet er den største forurenseren, med 30 prosent av verdens utslipp i 2020, ifølge Global Carbon Project. Og utslippene øker.

- Kina vet at de er det største utslippslandet og har i dag en større forståelse for at de må rydde opp. Samtidig understreker kineserne at det må være en rettferdighet i klimaforhandlingene, sier Gørild Heggelund, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Klode i krise

Oppkjøringen mot Glasgow har vært et år der verdens befolkning virkelig har kjent de menneskeskapte klimaendringene på kroppen i form av branner, flommer, styrtregn og annet ekstremvær. Både ledere og folk flest har fått et hint om hvordan framtida kan bli om vi fortsetter å forurense som før.

- Drømmen om en planet med nesten åtte milliarder mennesker - som lever gode, materielle liv - vil bli uoppnåelig om den er basert på en økonomi drevet av kull, olje eller naturgass, konstaterer The Economist på lederplass få dager før Glasgow-toppmøtet.

KLIMAALARM: Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) er i New York under FN-toppuka. Hun understreker alvoret i klimasituasjonen. Reporter/foto: Vegard Kvaale / Dagbladet TV Vis mer

Før Glasgow skal verdens land legge fram sine nasjonale utslippsplaner, såkalte NDC-er (Nationally Determined Contributions). Mange har ennå ikke kommet med sine, men onsdag kom den alle ventet på, fra Kina.

Kineserne lover at deres klimautslipp skal slutte å stige før 2030, en ørliten forbedring siden Paris. Energiintensiteten i økonomien skal reduseres med over 65 prosent, de skal øke andelen energi fra fornybare kilder og plante mer skog.

Men er det nok? Neppe, mener miljøvernere.

- Planeten har ikke råd til at dette blir siste ord. Beijing må komme med tydeligere planer slik at man når en utslippstopp i 2025, skriver rådgiver Li Shuo i Greenpeace i Kina.

KLIMA-FRYKT: Akkurat som i resten av verden, er Kinas yngre innbyggere engstelige for en framtida på grunn av klimaendringer. - Folk ønsker å se en blå himmel, og ser at mange får helseproblemer som luftveisinfeksjoner og lungekreft på grunn av forurensing, sier Heggelund. Foto: NTB
KLIMA-FRYKT: Akkurat som i resten av verden, er Kinas yngre innbyggere engstelige for en framtida på grunn av klimaendringer. - Folk ønsker å se en blå himmel, og ser at mange får helseproblemer som luftveisinfeksjoner og lungekreft på grunn av forurensing, sier Heggelund. Foto: NTB Vis mer

Alle venter på Xi

Om ikke verdens to største forurensere, Kina og USA, kutter sine klimagassutslipp, er kloden på vei mot 2,7 graders oppvarming, kom det fram i den mye omtalte FN-rapporten i august.

- Kina er ekstremt viktig. De sitter med nøklene til verdens klimaspørsmål, og store kullnasjoner som India og Australia vil holde et skarpt øye med Kinas bevegelser og kan følge etter Kinas avgjørelser. Det er litt av grunnen til at Norge må vise at vi er villige til å ta vår del av dette ansvaret. Vi kan ikke stille krav til Kina uten at vi gjør noe selv, sier Dag O. Hessen, biologiprofessor og klimaekspert.

Over 120 verdensledere har meldt at de kommer til Glasgow. Kinas president Xi Jinping er ikke blant dem. Men «Kina kan overraske verden i Glasgow», ifølge Al Gore, tidligere visepresident i USA og Nobels fredsprisvinner for sin klimainnsats.

- Miljø står høyt på den politiske agendaen i Kina. Innbyggerne er bekymret fordi de kjenner klimaendringene på kroppen med flom, luftforurensing og styrtregn. Folk ønsker også å se en blå himmel igjen, sier Heggelund, som har bodd i 17 år i Kina, i tillegg til å jobbe med klima- og energispørsmål med landet i flere tiår.

KÅL-HAMSTRER: Her hamstrer student Gørild Heggelund kinakål i Beijing på slutten av 1980-tallet. - Grønnsakene var veldig sesongbetont den gangen, så vi kjøpte inn store mengder kinakål som skulle brukes gjennom vinteren, erindrer Heggelund. Foto: Privat
KÅL-HAMSTRER: Her hamstrer student Gørild Heggelund kinakål i Beijing på slutten av 1980-tallet. - Grønnsakene var veldig sesongbetont den gangen, så vi kjøpte inn store mengder kinakål som skulle brukes gjennom vinteren, erindrer Heggelund. Foto: Privat Vis mer

Ut av fattigdom

Gjennom fire tiår har hun fulgt Kina nøye. Det har vært enorme endringer, der hele 850 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom.

- En stor bragd. Kina er fremdeles et såkalt utviklingsland, men med økt økonomisk vekst. Dette gir utfordringer når det gjelder miljøet. Kina har brukt kull til sin økonomiske utvikling, som har medført lokale luftforurensingsproblemer - og globale karbonutslipp. Den største utfordringen nå er å gå bort fra kullindustrien og over til fornybar energi, sier Heggelund.

President Xi sier Kina vil «fase ned» kullbruken fra 2026, og at de da «ikke vil iverksette nye kullkraftverk i utlandet».

- Et velkomment steg, men det er mye viktigere at Kina starter å fase ut kullkraft-bruken hjemme, skriver Jennifer Hillman og David Sacks i Council of Foreign Relations.

FISK OG KRAFT: Kinesiske fiskere henter opp dagens fangst fra en innsjø ved millionbyen Tianjin. Foto: Reuters / NTB
FISK OG KRAFT: Kinesiske fiskere henter opp dagens fangst fra en innsjø ved millionbyen Tianjin. Foto: Reuters / NTB Vis mer

Men Kina gjør det motsatte, og bygger i dag ut flere titalls kullkraftverk i Kina. Kullkraftbruken har sin pris: Kinesiske og amerikanske forskere mener å ha funnet bevis for at så mange som 30,8 millioner mennesker har dødd av luftforurensing fra 2000 til 2016. Andre forskere estimerer at hele 49 000 mennesker har dødd av luftforurensing i byene Beijing og Shanghai alene siden januar i fjor.

- Kinesere er opptatt av klima og vet at landet er veldig sårbart for klimaendringer. President Xi Jinping virker personlig engasjert og Kina har satt bindende mål når det gjelder karbonutslipp. Når Kina setter seg mål, pleier de å nå dem, sier Heggelund.

Løftebrudd

Om en måler karbonutslipp per innbygger, forurenser Kina 50 prosent mindre enn USA, noe Kina liker å påpeke. I tillegg er kineserne opptatt av å være talerøret for verdens utviklingsland i klimaforhandlingene.

- Kina vil vise at de tar ansvar, og legger vekt på at både Kina og andre utviklingsland har rett til å utvikle sine land, akkurat som vesten har gjort, sier Heggelund.

I 2009 lovet verdens rike land å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, for å hjelpe utviklingslandene i klimakampen. Dette målet er ikke nådd, og blir sett på som et løftebrudd.

- Klimaendringene rammer de fattigste først og hardest. Derfor skal vi bruke store penger på å kutte utslipp i framvoksende økonomier og hjelpe utviklingsland med det de etterspør mest, nemlig klimatilpasning, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til Dagbladet.

TRENGER HJELP: En stadig varmere klode betyr mer ekstremvær, flommer, orkaner og tørke, som i Kina i august, da folk måtte evakueres fra flomrammede områder i Suizhou, i Hubei-provinsen i Kina. De neste ukene vil verdensledere forsøker å gjøre noe med det. Foto: Ap / NTB
TRENGER HJELP: En stadig varmere klode betyr mer ekstremvær, flommer, orkaner og tørke, som i Kina i august, da folk måtte evakueres fra flomrammede områder i Suizhou, i Hubei-provinsen i Kina. De neste ukene vil verdensledere forsøker å gjøre noe med det. Foto: Ap / NTB Vis mer

Langt unna mål

Torsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten at Norge vil doble klimatilpasningsposten fra sju milliarder i 2020 til 14 milliarder i 2026. Også britene og amerikanerne har doblet sin pott før Glasgow. Likevel tyder en OECD-måling på at løftene ikke blir oppfylt i Glasgow.

KYSTBY: Om havet stiger, vil Shanghai med sine 24 millioner innbyggere og dets finanssentrum være i faresonen. Foto: AFP / NTB
KYSTBY: Om havet stiger, vil Shanghai med sine 24 millioner innbyggere og dets finanssentrum være i faresonen. Foto: AFP / NTB Vis mer

Skjønner egentlig verdens politikere og ledere alvoret? FNs generalsekretær António Guterres slo i august alarm og ba om drastiske utslippskutt. Denne uka ble det klart at målene landene har gitt i forkant av Glasgow-toppmøtet ikke holder.

Om vi skal klare 1,5 gradersmålet, må verdens land kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Norge og de andre landenes nye NDC-mål gir bare 7,5 prosents kutt, som betyr at kloden vår minst blir 2,7 grader varmere.

- Vi har åtte år på oss til å kutte nær halvparten av klimagassene om vi skal nå 1,5 gradersmålet. Åtte år på å planlegge - og levere. Klokka tikker høyt, sa Inger Andersen, leder for FNs miljøprogram (UNEP), denne uka, da rapporten ble lagt fram.

Redningsplanen

Fornybar energi og nye teknologier for teknologifangst og lagring er hva som skal redde kloden, håper alle. Kina er nå det landet som bruker mest ressurser i verden på utvikling og oppstart av fornybar energi som sol- og vindkraft. I 2020 sto landet for 43 prosent av verdens totale installasjon av fornybar energi.

- Det har skjedd mye i Kina på disse tingene. President Xi sender Xie Zhenhua til Glasgow, en meget solid, kunnskapsrik og veldig klimaengasjert forhandler. Xie og John Kerry kjenner hverandre, som betyr at Kina ønsker å få til en avtale. Så dette er et signal om at Kina er interessert i å plukke opp tråden fra Paris, sier Heggelund.

GODT KJENT: John Kerry er USAs klimautsending i Glasgow og er her sammen med Kinas forhandlingsleder Xie Zhenhua under det avgjørende Paris-toppmøtet i 2015. At Zhenhua er tilbake som Kinas klimautsending i Glasgow, viser at Kina tar klimasaken på alvor, ifølge Heggelund. Foto: NTB
GODT KJENT: John Kerry er USAs klimautsending i Glasgow og er her sammen med Kinas forhandlingsleder Xie Zhenhua under det avgjørende Paris-toppmøtet i 2015. At Zhenhua er tilbake som Kinas klimautsending i Glasgow, viser at Kina tar klimasaken på alvor, ifølge Heggelund. Foto: NTB Vis mer

Hun har møtt forhandler Xie et par ganger, i FN-regi.

- Utnevnelsen betyr at Kina ønsker å få til noe, mener Heggelund.

Genuin interesse

Samtidig er ikke Kina et land som liker å la seg presse av omverdenen, noe Kinas mangeårige utfrysing av Norge ga dissidenten Liu Xiaobo Nobels fredspris i 2010 viste.

- Kina vil ikke la seg presse av vesten. Men landet har en genuin egeninteresse uavhengig av Glasgow om å løse miljø-, energi og klimaproblemene, sier Heggelund.

Hun får støtte av Det internasjonale energibyrået (IEA), som nylig kom med en rapport med «virkelig oppløftene nyheter»: IEA mener Kina har evne til å «oppnå enda raskere overgang til ren energi» enn hva president Xi har lagt opp til.

«Hva som skjer i Kina har mye å si for om verden klarer å unngå de verste klimaendringene. For at dette skal skje, er internasjonalt samarbeid med Kina helt avgjørende», slår IEA fast.

- Kina vil på mange måter avgjøre om vi lykkes eller ikke lykkes med å løse klimaproblemet. Men Kina gjør faktisk mer enn de fleste av oss andre, og vi må alle ta vår del av ansvaret, mener Nina Jensen, marinbiolog og leder av forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean.

KINA-KJENNER: Gørild Heggelund har bodd i Kina i 17 år, og både prater og leser verdens vanskeligste språk, kinesisk. Hun har jobbet med klima og energi i flere tiår, også som klimarådgiver i FNs utviklingsprogram. Foto: Privat
KINA-KJENNER: Gørild Heggelund har bodd i Kina i 17 år, og både prater og leser verdens vanskeligste språk, kinesisk. Hun har jobbet med klima og energi i flere tiår, også som klimarådgiver i FNs utviklingsprogram. Foto: Privat Vis mer
Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer