Krisen er ikke over for bankene i eurosonen

Bankene i eurosonen må fremdeles skrive ned verdier for fantastisk store beløp.

BANK: Deutsche Bank er av bankene i eurosonen som fremdeles trenger tilførsel av mer penger og må skrive ned verdier for store beløp.  (AP Photo/Michael Probst)
BANK: Deutsche Bank er av bankene i eurosonen som fremdeles trenger tilførsel av mer penger og må skrive ned verdier for store beløp. (AP Photo/Michael Probst)Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Eurosonens største banker må skrive ned verdier for 661 milliarder euro, og hente 47 milliarder euro i frisk kapital de neste fem årene for å være innenfor Basel III-kravene, viser ifølge Financial Times en analyse fra Royal Bank of Scotland (RBS).

Det tilsvarer henholdsvis 5.156 og 367 milliarder kroner. Til sammenligning er det norske oljefondet i dag på 4.470 milliarder kroner.

Tilsammen må alle eurosonens banker skrive ned verdier for 3,2 billioner (3.200 milliarder) euro, ifølge analysen. Det tilsvarer nesten 25.000 milliarder kroner og 5,6 norske oljefond.

Fortsatt for mye gjeld RBS trekker ifølge avisen frem Deutsche Bank, Crédit Agricole og Barclays som bankene med størst behov for frisk kapital.

Byrden er tyngst for de mindre bankene, som må kutte sine balanser med i alt 2.600 milliarder euro, tilsvarende 20.280 milliarder kroner. Frykten er at utlånene til regionens små og mellomstore bedrifter da vil strupes.

- Det finnes fortsatt for mye gjeld i Europas økonomier, og det manifesteres i bankenes balanser. Hovedproblemet er at bankene ennå ikke har nok kapital til å skrive ned disse lånene, sier analytiker James Chappell i Berenberg Bank til Financial Times.

Risiko er ikke bare størrelse Ifølge avisen har Europas banksektor verdier for 32.000 milliarder euro, tilsvarende 249.600 milliarder kroner, eller mer enn tre ganger eurosonens årlige BNP.

Fitch-direktør Bridget Gandy mener derimot at fokuset på bankenes størrelse og belåning i seg selv er malplassert.

- Tvinger du bankene til bare å bruke en belåningsgrad, er den eneste måten å tjene mer på å ta høyere risiko på eiendelene de har. En må balansere mellom kapitaldekning av risikovektede eiendeler og belåning - risiko handler ikke bare om størrelse, sier hun til Financial Times.