MØTTE USAS MEKTIGSTE ØKONOM: Jens Stoltenberg møter i disse dager noen av USAs toppolitikere, blant annet sentralbanksjefen Ben Bernanke og formannen i Senatets energikomité Jeff Bingaman. Foto: ØRJAN ELLINGSVÅG
MØTTE USAS MEKTIGSTE ØKONOM: Jens Stoltenberg møter i disse dager noen av USAs toppolitikere, blant annet sentralbanksjefen Ben Bernanke og formannen i Senatets energikomité Jeff Bingaman. Foto: ØRJAN ELLINGSVÅGVis mer

- Krisen er ikke over

Stoltenberg diskuterte verdens økonomi med USAs sentralbanksjef.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||WASHINGTON D.C (Dagbladet): - Finanskrisen er ikke over, den har bare antatt nye former, fra å være en krise i finansmarkedet med fallende aksjekurser, til å bli en krise i arbeidsmarkedet med økende arbeidsløshet, var statsminister Jens Stoltenbergs konklusjon etter dagens møte med USAs sentralbanksjef Ben Bernanke i Washington D.C.

Etterdønningene av finanskrisen var blant de viktigste temaene på møtet.

- Både Bernanke og jeg er veldig urolige for arbeidsledigheten. Den er doblet i USA og har økt kraftig i Europa. Ti prosent arbeidsløshet er en krise, ikke bare for de menneskene som går ledige, men for hele økonomien, fordi det medfører store tap, sa Stoltenberg.

- Norge blir lagt merke tilDet er første gang en norsk statsminister har møte med en amerikansk sentralbanksjef, og Stoltenberg beskrev det timeslange møtet som «nyttig og godt».

Bernanke var opptatt av hvordan Norge har lykkes med å holde ledigheten lavere enn andre land.

- Det står respekt av det Norge har gjort, at vi har greid å holde igjen i gode tider, slik at vi har store reserver å sette inn i dårlige tider. Det er jo hovedforklaringen på at vi har kommet gjennom finanskrisen med lav ledighet, den laveste i Europa, og det blir lagt merke til også internasjonalt, at vi er et land som har forvaltet oljeinntekter på en forsvarlig og god måte, sa Stoltenberg.

- Det blir også lagt merke til at Norge klarer å ha et ganske høyt skattenivå og samtidig høye oljeinntekter, og at det er nøkkelen til at vi klarer å så stor handlefrihet som vi har økonomisk.

Opptatt av budsjettunderskuddetSentralbanksjef Ben Bernanke, som i 2009 ble kåret til «årets person» av Time Magazine, har nylig gått ut og sagt at USA må sette i gang drastiske tiltak for å minske det stadig økende budsjettunderskuddet.

- Vi snakket mye om det, for det er viktig for USA. Ingen stat kan i lengden ha vesentlig høyere utgifter enn inntekter, og alle forstår at det ikke er bærekraftig. Han er opptatt av hvordan det kan reduseres, og pekte på at de store helseutgiftene landet har er en viktig årsak til budsjettunderskuddet, sa Stoltenberg.

- Samtidig viste han til at det nå er gjort en del beregninger som viser at redningspakkene for bankene ikke har vist seg å være så dyre som antatt. I Norge gikk staten i 1992 inn med store redningspakker, men noen år senere kunne man selge bankaksjer og tjene penger på det. Noe av det samme skjer her i USA. Penger de puttet inn i for eksempel Citigroup får de nå tilbake med god avkastning.

Hovedutfordringen, ifølge Stoltenberg, er ikke de kortsiktige redningspakkene, men de mer langsiktige utfordringene med høye helseutgifter.

- Bernanke er veldig opptatt av hvordan man kan få redusert underskuddene, slik at man igjen kan få en stabil og trygg utvikling, sa Stoltenberg, som også redegjorde for hvordan det norske pensjonsfondet ville være en «åpen, forutsigbar og ryddig investor i det amerikanskemarkedet».

Fallet større i EuropaIfølge Stoltenberg vil Bernanke ikke friskmelde den amerikanske økonomien ennå, men han mener det er tegn til bedring.

- Det ligger nå faktisk an til sterkere vekst i amerikansk økonomi en neuropeisk økonomi. Finanskrisen startet jo i USA, men det ser ut som at fallet i produksjon, fallet i bruttonasjonalprodukt er større i Europa i 2009, sier Stoltenberg og utdyper:

- Krisen har faktisk rammet Europa noe hardere enn den har rammet USA. Men han er jo opptatt av at selv om det begynner å bli vekst i økonomien igjen, og selv om kuttene i finansmarkedet ser ut til å være over, er det jo fortsatt store virkninger av krisen.