Krisen i Aetat

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Veritas har avslørt at den statlige arbeidsformidlingen som nå heter Aetat, har blåst opp antallet formidlinger med inntil 30 prosent. Arbeidsdirektør Ted Hanisch stilte straks sin plass til disposisjon. Arbeidsminister Jørgen Kosmo beordret i stedet arbeidsdirektøren til å rydde opp. I går uttalte statsråden seg til VG på en måte som gjorde det klart at arbeidsdirektøren sitter på oppsigelse fram til åremålet løper ut ved årsskiftet. Hanisch stilte deretter på nytt sin stilling til disposisjon i intervju i Dagsrevyen, og begrunnet det med at oppdraget er umulig å gjennomføre med så begrenset mandat, eller altså tillit, fra statsråden.
  • Ingen har beriket seg på å blåse opp formidlingen på toppen av en faktisk økning av formidlingen. I øyeblikket mangler både motiv og forklaring på den skjulte ukulturen i etaten.
  • Hanisch har fungert i seks år og er nå president i verdensorganisasjonen av arbeidsdirektører. Det er gjennomført store omstillinger i etaten de siste årene. I fjor vedtok Stortinget den nye loven om arbeidsformidling som avviklet det statlige formidlingsmonopolet. De private vikarbyråene er blitt direkte konkurrenter til Aetat. Avsløringen av de oppblåste formidlingstallene og kanskje et nytt, dramatisk skifte av toppsjef i en statlig bedrift, svekker Aetat i denne konkurransen.
  • Lederen for Norsk Tjenestemannslag har krevd at arbeidsdirektøren må gå av. Det gjorde hun første gang i 1997 fordi Hanisch støttet den loven om arbeidsformidling som Stortinget vedtok i fjor.
  • Aetat forvalter store offentlige midler som brukes i arbeidsmarkedspolitikken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget vil granske saken, og statsråd Kosmo skal redegjøre. Aetat er avhengig av tillit, og konfrontasjonen mellom direktøren og statsråden gjør det nå helt åpent hvordan den tilliten kan gjenopprettes. Arbeidsministeren må enten la Hanisch gå, eller gi ham mandatet han trenger for å rydde opp. Vi tror han gjør det første, men mener han burde gjort det siste.