KRISER: Det er lenge sidet det var krise i Arendal. Foto: © Bård Løken / NN / Samfoto
KRISER: Det er lenge sidet det var krise i Arendal. Foto: © Bård Løken / NN / SamfotoVis mer

Krisene som rystet Norge

Den neste krisen vil komme som et sjokk på de historieløse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen/Ole Asbjørn Ness): - Det kommer et krakk. Før eller siden. I forkant vil det gjerne være noen kritiske stemmer, men på de fleste vil det alltid komme overraskende, sier Trond Gram til Finansavisen.

Han er historiker og har skrevet boken «Fallitt» om de norske finanskrisene. Den fikk god anmeldelse i Finansavisen da den kom, og vi kjenner ikke til noen bedre fremstilling av dette feltet på norsk.

Ifølge ham har Norge hatt 5 finanskriser i moderne tid.

1. Arendalskrakket, 1886 - Det krakket var så til de grader et produkt av en person, sier Gram.

Han het Axel Herlofsson. Kom fra en av byens beste familier. Allerede som 25-åring åpnet han egen agentur- og bankierforretning, etterhvert overtok han familiegården og ble også skipsreder. I 1875 stiftet han sammen med to andre Arendals Privatbank.

Det gikk glimrende de første årene. Bare etter to år omsatte den nystartede banken for nesten like mye som det daværende statsbudsjettet; dog en mye mindre stat bør det bemerkes.

Det var bare et problem: Bankens kunder var hovedsaklig en krets med yngre skipsredere med tvilsom sikkerhet.

I 1884 var det registrert hele 500 seilskuter hjemmehørende i Arendal. Et skip for hver tiende innbygger.Så ble fraktmarkedet dårligere, og boomen hadde vært lånefinansiert. Dermed er spillet over for Herlofsson. Granskningen senere viste at han var konkurs allerede i 1878, men stadige nye kreditter og falske regnskaper hadde gjort at han holdt seg flytende. En av partnerne til Herlofsson i banken oppdaget bedrageriet en dag Herlofsson var på reise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans fall førte til stagnasjon langs hele kysten. Herloffsson selv endte som tukthusfange på Akershus.

- Arendal kom seg aldri helt etter det krakket, sier Gram til avisen.

2. Kristianiakrakket, 1899 - Legg merke til en ting når du går rundt i Oslo, nesten alle eldre praktbygg er fra 1890-tallet. Ingen fra 1905, drøssevis fra 1897, sier Gram til Finansavisen.

På slutten av 1800-tallet vokste Oslo ekstremt raskt. Bare i 1898 økte innbyggertallet med 18.000. Da hadde byen fått 226.000 innbyggere, opp over 20 prosent på fire år. Café Royal på Jernebanetorget ble den egentlige børsen.

En journalist beskrev miljøet slik: «luften fyldtes med rygter om, hva der tjentes av folk, som igaar intet eide, men i morgen vil kunne regne seg som grunnrike».

Fra 1895 til 1899 steg eiendomsprisene i Kristiania med 75 prosent.

I hovedstaden ble seks nye banker stiftet.Men snart kom krisen. Kristiani-krakket ble både én kredittboble og én eiendomsboble.Konkursen til eiendomsspekulanten Christian Christophersen i juni 1899 utløste skredet. Han hadde «tvunget» seg til en «fremtredende plass» i Kristianias forretningsliv. Da han gikk overende hadde han skaffet seg en samlet gjeld tilsvarende 20 prosent av statsbudsjettet.

Bankene som hadde gitt ham lån måtte gå til Norges Bank for å bli berget.

Etterhvert som bankene gikk overende ble det avslørt flere tilfeller av ren svindel. Borgerskapet tapte stort, og fattigfolk ble arbeidsledige.

For mange ble løsningen utvandring. Den var 5.000 i 1898, men steg til 20.000 i 1899. I 1902 ble det registret 19.000 arbeidsledige i Kristiania.Kristiania-krakket er beretningen om et varslet mord, i nyttårsutgaven til Farmand i 1898 skrev man: «det er tegn til, at vi nærmer oss toppen av den opgangsbølge, som naa i nogle aar har baaret vort folk oppover.»

- Dette var en periode hvor den offentlige kontrollen med finansmarkedene var svak. I etterkant vegret norske banker seg sånn for å ta risiko. Det ble utenlandsk kapital som industrialiserte Norge, sier Gram til avisen.

3. Krisen i 1920-årene I årene før utbruddet av 1. verdenskrig vendte veksten tilbake. Krigsutbruddet reduserte først veksten, men så ble det jobbetid: «fortjenestemuligheter for de få, og vareknapphet og høye priser for de mange», skriver Einar Lie.

Ved krigsutbruddet 1914 var totalindeksen ved Oslo Børs 128,3 poeng, tre år senere stod den i 385,5 poeng. Historiene gikk om unge menn som spiste østers og drakk champagne til frokost.

En av bankene som opplevde voldsom vekst disse årene var Trondhjems Handelsbank, ledet av den angivelige ambisiøse og begavede grosserersønnen Patrick Volckmar. I 1917 kjøpte Handelsbanken opp den nyetablerte Norges Privatbank, og Volckmar flyttet til hovedstaden mens den nye banken fikk navnet Den norske Handelsbank. I 1920 var dette blitt Norges fjerde største bank.

En av deres største kunder skulle imidlertid etterhvert bli et problem.Han het Christopher Hannevig og bygde seg opp som skipsmegler og reder under verdenskrigen. Formuen skal ha vært 40 millioner dollar på det mest.

Revolusjonen i Russland stoppet virksomheten hans der. Shipping act i USA, krav om at frakten der skal gå på amerikansk kjøl, ble spikeren i kista. Tilbakebetalingen av et lån, for å kjøpe aksjer i banken som hadde gitt ham lån, blir problematisk, og i juni 1920 gikk han overende. Resten av livet brukte han blant annet på en rettssprosess mot amerikanske myndigheter. Det endte med tap etter hans død.

Dette ble innledningen til en norsk bankkrise. Hannevig var ikke var årsaken, han var en av mange som ble rammet av en generell nedtur. De som hadde tatt størst risiko, falt først.

Det ble en klassisk bankpanikk. Bankene falt som fluer, blant annet ærverdige Andresens Bank ble satt under administrasjon. Den grenen av Andresen-familien sin som hadde drevet med bank og ikke tobakk, tapte pengene sine.

4. Den norske bankkrisen, 1987
Klokken 10:30 20.oktober 1987 roper noteringsleder Anne Tharaldsen ved Oslo Børs ut den første aksjen denne dagen: - Bergen Bank - kjøper?

Ingen svar. Galleriet er fullsatt av journalister og skuelystne. Dette børsfallet er varslet. Dagen før falt den amerikanske Dow Jones-indeksen med hele 22,6 prosent.

De blir ikke skuffet. Den dagen faller Oslo Børs 19,2 prosent.«Jordskjelvet rammet Oslo Børs» skriver Aftenposten.

Men børsfallet er bare en innledningen.

- Bankkrisen er historien om et børskrakk som gikk over til et eiendomskrakk som endte med en bankkrise, sier Gram til Finansavisen.

Vinteren 1988 begynte eiendomsprisene å falle. Årene før hadde oljeprisen falt. Arbeidsledigheten tikket oppover.I løpet av fem måneder falt eiendomsprisene over 10 prosent.

Parallelt med at eiendomsprisene faller begynner enkelte banker å få problemer. Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord er blant de første som får problemer. Fusjon og ansvarlig lån fra myndighetene fødte Sparebanken Nord-Norge.

I 1988 får Sunnmørsbanken problemer. En ekspedisjonssjef ved navn Svein Gjedrem i Finansdepartementet arbeider mer og mer med bankkapitalisering.Høyere arbeidsledighet gir fallende boligpriser, og lavere forbruk. Bankenes sikkerhet faller i verdi. Tapene på utlån øker. I advokafirmaet Bahr blir den ferske advokatfullmektigen Knut Brundtland ekspert på banker med problemer (se profilen).

Det er ikke lengere bare mer perifere banken som blir overtall. Staten vil hjelpe, men bare hvis den får eierandeler.

I 1991 blir både Fokus Bank og Kreditkassen overtatt av staten. I 1993 skjer det samme med Den norske Bank.

Enden på jappe-tiden blir at Norge får et nasjonalisert bankvesen.

Men kanskje kommer det noe godt ut av det.

5. Den nye finanskrisen, 2007 - Det kom noe godt ut av bankkrisen tidlig på nittitallet, da den globale finanskrisen innhentet oss, så må man si at norske myndigheter var godt forberedt, og med Svein Gjedrem som sentralbanksjef så hadde man en mann hadde erfaring med bankkriser, sier Trond Gram.

I ettertid kan man fastslå at bankkrisen begynte den 9. august 2007. Den franske storbanken BNP Paribas hadde investert tungt i det amerikanske subprimemarkedet, og nå varslet de at de frøs alle utbetalinger fra et fond på 2 milliarder dollar. Det lot seg ikke lenger prise. Det neste år eskalerer finanskrisen, myndighetene fyller på med likviditet, men krisen blir større enn noen har ventet.

Krisen når sitt maksimum helgen 13-15. september 2008. Da går den store, amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers overende.

Amerikanske myndigheter har tidligere stilt opp for både Bear Stearns, Fannie Mae, Freddie Mac og forsikringsgiganten AIG.

Lehman Brothers var, mot formodning, ikke «too big to fail».

6. oktober sendte norske banker et brev til Finansdepartementet med beskjed om at pengemarkedene var iferd med å tørke inn.

På en pressekonferanse den 12. oktober lanserte Kristin Halvorsen det som har gått inn i historiebøkene som bankenes gullkort. Bankene ble tilført sikkerhet i form av 350 milliarder kroner i statsobligasjoner.

Islandske banker trakk derimot hele Island med seg i et dragsug. Finanskrisen gikk over i en eurokrise. Boligmarkedet fikk et brått fall i Norge. Men krisen gikk hurtig over. Oljeprisene kom fort opp igjen.

Den alvorlige krisen som engang vil komme til Norge på 2000-tallet har ennå ikke kommet, skriver Finansavisen.

Flere økonominyheter Hegnar: - Tullebukken Raymond
Søndagens aksjetips
Helt alminnelig leilighet tok av - spratt 1,2 mill. over takst