Krisepakke på krisepakke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den hastig sammenkalte pressekonferansen på Stortinget fredag, der rødgrønne finanspolitiker varslet om påplussinger i forhold til regjeringens krisepakke, kan betraktes både som en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at selv under en flertallsregjering er det mulig å få gjennomslag for ytterligere forbedringer for aktive interesseorganisasjoner og partier som har gode forslag. Både opposisjonspartiene, Norsk Industri og Fellesforbundet kunne derfor uttrykke tilfredshet med flere av de foreslåtte ekstratiltak. Hevingen av taket for underskudd som kunne tilbakeføres i den hensikt å forskyve skatteutgifter vil øke antall bedrifter som på den måten får en håndsrekning. Dessuten vil trolig økningen av avskrivningssatsene for investeringer i 2009 stimulere til økt satsing.

Den dårlige nyheten er at dette skjer fordi situasjonen blir stadig mer alvorlig for norsk arbeids- og næringsliv. Til sammen har regjeringen pøst svært mange milliarder kroner inn i økonomien. Og ytterligere milliarder kroner vil komme i den såkalte «Bankpakke II» i ettermiddag. Hadde dette utelukkende vært en nasjonal krise, ville formodentlig tiltakene virket. Når vi isolerer rentekuttenes effekt på boligmarkedet, er det mange ting som tyder på at det har hatt effekt. Men fortsatt er bankene forsiktige med å gi lån til både bedrifter og husholdninger og betydelig mer forsiktige med å ta risiko.

Men som finanspolitikerne og regjeringen understreker gang på gang, vil tiltakene som iverksettes hjemme dempe virkningene av den internasjonale krisa og tilbakeslaget i verdensøkonomien. Siden forrige bankkrise er norsk økonomi så innvevd i globale strukturer og handelsnettverk at vi i praksis sitter i samme båt som resten av verden. Det hjelper imidlertid å ha penger på bok. Og de vil bli benyttet i ulike tiltakspakker til situasjonen i verdensøkonomien bedrer seg. Men ingen vet når det kan skje.