Krisesenter for orangutanger

BALIKPAPAN (Dagbladet): Med en ettertenksom mine slapper den foreldreløse orangutangbabyen Oon (3) av i ettermiddagssola. Etter opprivende opplevelser i menneskers fangenskap, har han funnet fred på krisesenteret Wanariset for traumatiserte og brannskadde orangutanger på Borneo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snart skal Oon ut i Kalimantans jungel igjen. Men først må han lære å klatre, spise og kommunisere med andre dyr. Disse egenskapene gikk tapt etter at han ble solgt på det svarte markedet for 15 dollar. Det var aldri meningen at han skulle tilbringe barndommen i bur uten moren sin.

Utryddelse

- Orangutangmødrene passer på ungene sine helt til de er åtte år. Vi må gå inn i mødrenes sted og lære barna hvordan de skal overleve i jungelen, sier orangutangpasseren Satriyo til Dagbladet.

Dersom svartebørshandelen med orangutanger ikke temmes, trues artsfrendene til Oon og de 15 orangutangkompisene i sosialiseringsbur nummer 1 av utryddelse.

I Indonesia og resten av Sørøst-Asia er det svarte markedet stort. Dyrene smugles til Java eller ut av landet og videreselges for opptil 500 dollar.
- For hver orangutangbaby som fanges, vil minst tre andre dyr dø eller miste muligheten til å vokse opp. Moren og andre voksne dyr i området må drepes. For hver hunnorangutang som dør, svekkes evnen til reproduksjon - en hunn kan bare få tre barn i sitt liv, sier Peter Karsono.

Han leder Balikpapan Oranguntans Society, stiftelsen som driver rehabiliteringssenteret Wanariset i jungelen fem mil utenfor oljebyen Balikpapan på Borneo.

Senteret jobber bare med orangutanger som har vært fanger hos menneskene.

Dyrene kommer ofte til senteret i en svært dårlig forfatning. De har mistet evnen til å greie seg på egen hånd, og mange av dem er i tillegg blitt slått, mishandlet eller feilernært.
- En orangutang skal spise det jungelen kan by på, ikke bananer fra supermarkedet eller burgere fra Kentucky Fried Chicken, sier Karsono.

Sultne

De voldsomme skogbrannene som i fjor høst og i vinter røykla store deler av Sørøst-Asia, fikk store konsekvenser for Borneos orangutanger. Brannskadde, sultne og tørste flyktet de i panikk fra flammene. Bare en høy mur rundt Wanariset forhindret at flammene spredte seg til senteret.

Jungelen rundt Balikpapan eies av Suharto-familien, som ikke har gjort noe for å forhindre katastrofen.
Store land-områder er skadd for mange år framover.

Skogbrannene forsterket den menneskeskapte trusselen mot skogen og de sårbare dyrene. Lovlig og ulovlig flytting til jungelen fra storbyene på Java, såkalt transmigrasjon, har skapt et press mot naturressursene og bidratt til rovhogst som var en forutsetning for brannene.

Mange av de fattige som kom fra slumområdene i byene hadde aldri sett en orangutang før.
- De ble ikke bare redde da de traumatiserte dyrene nærmet seg landsbyene. De fryktet også at orangutangene skulle ta maten fra dem. Derfor beskyttet de seg ved å drepe eller slå orangutangene. De oppdaget at det var penger å tjene på å selge barna etter at de store dyrene var drept. Vi gikk fra landsby til landsby og konfiskerte orangutangbabyer i fangenskap, forteller Karsono.

For tida praktiserer senteret strenge adgangsrestriksjoner. Minst fire av de 143 orangutangene har fått hepatitt B. Fem år gamle Somad sliter i tillegg med tuberkulose. Smitten kan ha kommet fra mennesker.

Helsesjekk

- Vi foretar en grundig helse-sjekk av dyrene både når de kommer og før de settes ut i skogen igjen. Vi vil ikke ta risikoen ved å la syke orangutanger smitte andre dyr i jungelen, sier han.

Forskerne mener at orangutangenes levekår gir en god indikasjon på regnskogens forfatning. Ifølge World Watch krymper regnskogen i Indonesia med opptil 1,3 millioner hektar hvert år.
Over 60 millioner indonesere, fra fattige transmigranter til ansatte på store plantasjer og i treforedlingsbedrifter, lever av skogen.

- Orangutangene er en integrert del av Borneos regnskog. De trenger jomfruelig skog og et variert utvalg av frukt og blader for å overleve, sier Karsono.