Kristelig oljeparti

Kristelig Folkeparti har som regjeringsparti løpt fra sine standpunkter for naturmiljøet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristelig Folkeparti er blitt kristelig oljeparti. Før ropte folkepartiet varsku mot forurensning fra oljeindustrien. Nå legger oljepartiet til rette for stadig økt forurensning og større miljøproblemer. Omsorgen for skaperverket og respekten for føre-var-prinsippet gikk raskt i glemmeboken etter at de inntok regjeringskontorene. Da samarbeidsregjeringen ble dannet, fikk de skryt av Natur og Ungdom fordi de sa at de ville ta problemer med forurensning fra olje- og gassvirksomhet på alvor. De lovet å vurdere oppretting av petroleumsfrie fiskeriområder, vernet mot olje- og gassvirksomhet. Paradoksalt nok fikk olje- og energiminister Einar Steensnæs like etterpå det travelt med å fjerne alle hindringer for Snøhvit-utbyggingen og dermed åpne Barentshavet for oljeindustrien.

Utvinning

Nylig la Einar Steensnæs fram en stortingsmelding om oljepolitikken der det legges opp til å øke utvinningen av olje og gass. Det er stadig økte inntekter fra salg av forurensende, fossil energi som står i fokus. Mer enn 30 år med petroleumsvirksomhet har vist at det er mulig å drive virksomheten innen forsvarlige miljørammer og i sameksistens med andre næringer som har sitt virke i havet, som fiskerinæringen, heter det så fint. At olje og gass er en hovedkilde til forurensning som ødelegger klima på jorden, ser ikke ut til å bekymre Steensnæs. Havforskningsinstituttets resultater som viser at forurensning fra oljeindustrien kan ha bidratt til kollapsen i torskestammene i Nordsjøen, blir heller ikke omtalt.

Samme stil

Oljemeldingen holder samme stil som forslaget til konsekvensutredning av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten- Barentshavet som ble lansert noen uker tidligere. Dette opplegget kunne vært skrevet av oljeindustrien selv. Petroleumsfrie fiskeriområder blir ikke nevnt og motsetningene mellom hensynet til havmiljø og petroleumsvirksomhet blir bagatellisert.

Einar Steensnæs anbefaler å ikke innhente ny kunnskap om miljøet i Barentshavet før politikerne skal vurdere om olje- og gassvirksomhet i nordområdene er forsvarlig. Dette gjør han til tross for at han på forhånd visste at Statens forurensningstilsyn (SFT) i et brev av 5. april i år sier: Det er SFTs vurdering at forslaget til utredningsprogram og den meget stramme tidsplanen for gjennomføring (mindre enn et år) ikke vil kunne tilfredsstille myndighetenes behov for et tilstrekkelig godt og oppdatert datagrunnlag. SFTs innspill til utredningsprogrammet er blitt totalt oversett og ignorert.

Overstyring

Da KrF var i opposisjon, forsvarte de forurensningsmyndighetene mot Arbeiderpartiets overstyring. Nå viker de ikke tilbake for rå maktbruk for å unngå at det blir tatt miljøhensyn i olje- og gasspolitikken. SFT ber i sitt brev om at man i konsekvensutredningen for de sårbare områdene foreslår hvilke områder som skulle være petroleumsfrie fiskeriområder. Einar Steensnæs hører ikke på dem. Han sier tvert imot at det skal legges opp til sameksistens med andre virksomheter. Bekymringen for de store miljøproblemene fra oljeindustrien har forsvunnet som dugg for solen.

KrF og Einar Steensnæs burde vite at olje- og gassindustrien aldri kan bli en rein industri. Det er alltid fare for større ukontrollerte utslipp. Bare i fjor hadde Statoil 414 mindre utilsiktede oljeutslipp fra sin virksomhet. I tillegg kommer usikkerheten knyttet til oljetransport på båt gjennom værharde områder.

Produksjon av olje og gass gir klimaendringer som truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker, og oljeforurensning som kan ødelegge fiskeriområder. Dette bekymrer et folkeparti - ikke et oljeparti.