(Nordlys/Dagbladet): Hadde Kristian Rasmussen (30) fra Sørreisa sett ut av kontorvinduet 22. juli, kunne han sett Anders Behring Breivik parkere bombebilen rett utenfor kontoret hans i Olje- og energidepartementet.

Om han gjorde det, vet han ikke. Minnet er borte. Livet reddet han så vidt.

Klokka er 15.25.22. Bomba Anders Behring Breivik har plassert utenfor bygget går av. Alt blir svart.

- Jeg satt rundt 20 til 30 meter fra bomben. I andre etasje, på et kontor i hjørnet av R4. Var en av de som befant seg nærmest, forteller Kristian.

Tolv dager i koma Halvannen time senere blir han funnet av brannvesenet og kjørt i all hast til Ullevaal sykehus.

Der konstateres det at han har en blødning i hjernen. Skader på lungene og i buken. Brudd i nakken samt flere ribbeinsbrudd. Han har mistet over to liter blod. De neste tolv dagene tilbringes i koma.

- Da jeg våknet var jeg forvirret. Jeg ble fortalt at jeg hadde vært i en eksplosjon. At gjerningsmannen var blitt tatt.

Skjermet for sannheten Legene fortalte ikke hva som hadde skjedd på Utøya. På grunn av traumet i hjernen ble han skjermet for hele sannheten i dagene som kom. Han fikk ikke lov til å lese aviser. Fikk ikke se på TV. Besøkende fikk streng beskjed om å ikke informere han om hva som hadde skjedd. Fremgangsmetoden er normal praksis i forhold til hans skader.