FORSVARER: Brynjar Meling, som forsvarer Henning Hotvedt, sier at familien selvsagt skal få en riktig utmålt erstatning. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FORSVARER: Brynjar Meling, som forsvarer Henning Hotvedt, sier at familien selvsagt skal få en riktig utmålt erstatning. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Kristin-saken: Staten har bedt om å få tilsendt dommen, skal vurdere om de skal kreve erstatningen til Hotvedt tilbake

Fikk 500 000 kr for urettmessig straffeforfølging i 2004.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Henning Hotvedt (40) er for andre gang kjent skyldig for drapet på Kristin Juel Johannessen 5. august i 1999.

Første gang var i 2001. Men i 2003 ble han frikjent, på grunn av tvist om det såkalte hårbeviset.

Noen måneder etter frifinnelsen fremmet Hotvedt krav overfor retten på å få en million kroner for tort og svie, skrev Dagbladet i mai 2003. Mannen ble tilkjent erstatning på 500 000 kroner.

Staten har bedt om å få dommen

Statens sivilrettsforvaltning skal nå vurdere om de skal kreve å få pengene tilbakebetalt, bekrefter fagdirektør Inger Myhr til Dagbladet.

- Vi har bedt om å få tilsendt dommen fra Borgarting lagmannsrett. I tillegg må vi innhente den tidligere dommen. Når vi får dette grunnlaget, vil vi vurdere om det er grunnlag for å kreve beløpet tilbake, sier Myhr.

Grunnlaget for å kunne kreve tilbakebetaling er § 451 i straffprosesseloven som trådte i kraft fra 1. januar 2004, hvor det heter: «Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt.

Tilbakevirkende?

Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Jo Martin Stigen, sa i går til Dagbladet at han tror staten har grunnlag for å kreve tilbake erstatningssummen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fagdirektør Myhr sier problemstillingen knyttet til anvendelse av nåværende lov på dette forholdet er blant det de nå kommer til å vurdere.

- Vi kommer til å se på det med en gang vi får tilgang til dommen, sier hun.

Dagsavisen meldte 13. januar 2004 at Hotvedt hadde blitt tilkjent erstatningen, men at den ikke hadde blitt utbetalt ennå.

Jusprofessor Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen, sa i går til Dagbladet at et av spørsmålene i saken er hvorvidt Hotvedt har mottatt pengene i god eller ond tro. Han mener hjemmelen i straffeprosessloven er skreddersydd for denne situasjonen.

- Det at lovgiver har tatt stilling til dette i 2002, burde holde som krav. Det kan imidlertid være et spørsmål om tilbakevirkende kraft dersom erstatningen ble utbetalt før bestemmelsen kom, sa Askeland til Dagbladet.

- Riktig straff

Hotvedts forsvarer, Brynjar Meling, sier han ikke ønsker å kommentere det spørsmålet nå.

- Han forholder seg til at skyldspørsmålet er avgjort og at han er ansvarlig. Så er det om å gjøre at man kommer fram til riktig beregning av straff, uten at vi tråkker på familiens opplevelse av saken, sier Meling til Dagbladet.

- Hva tenker du er et riktig resultat når det gjelder straff?

- Det får vi se. Det er ikke her slaget står. Slaget sto i går. Selvsagt skal foreldre og familie som har mistet et barn få erstatning. Det er ikke forsvarers oppgave å legge sten til byrden. Vi skal sørge for at retten tar en riktig avgjørelse, sier Meling.

Bistandsadvokat Nora Hallén sier at hun ikke ønsker å forhåndsprosedere spørsmålene om oppreisning (ikke-økonomisk skade) og erstatning (det økonomiske tapet), men hun sier at det er lagt ned påstand om begge deler for alle de tre familiemedlemmene.

- Hva er riktig straff i denne saken?

- Vi overlater det til statsadvokaten som har en jobb der å finne ut hva som de mener er riktig. Det er en krevende avgjørelse.

Hotvedt ble dømt til 12 års fengsel i herredsretten i 2001. Han skal dømmes etter lovverket som var den gang. I 1999 var strafferammen for drap 6 til 15 år. Nå er det 8 til 21 år. Aktoratet kan derfor ikke be om mer enn 15 år, og minumum 6 år. Men aktoratet er ikke formelt bundet av at drap den gang sjelden ga mer enn 10 års fengsel.

- Straffenivået nå er et helt annet på denne typen handlinger enn det var den gangen. Det blir en interessant straffutmålingsdel, rent faglig sett, sa Meling til Dagbladet i går.