- Kristin var ikke tilregnelig

- Herregud, det er jo ikke noe blod så da er jeg ikke skutt. Slik tenkte Veronica Orderud etter at søsteren skal ha skutt mot henne lille julaften 1998.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et par ganger under sin forklaring har Veronica Orderud vist tegn på følelser. Når hun skulle forklare seg om hendelsesforløpet under det etterhvert så beryktede juleselskapet ble det for mye for Veronica. Hun trodde søsteren ville ta livet sitt fordi hun ikke fikk være sammen med sønnen julaften.

- Kristin ble opprørt og fryktelig hissig. Hun satte seg inn på kammerset for å pakke inn gaver til sønnen, forklarte Veronica.

En kort tid etter ropte hun på Veronica, det er da hun oppdager pistolen som ligger på bordet foran Kristin. Veronica tror først det er en leketøyspistol til sønnen, men får beskjed om at den er ekte.

- Jeg husker det ble mer aggressivitet i samtalen. Og så husker jeg at hun begynte å true med å ta livet av seg, gråt Veronica fra vitnestolen.

- Jeg forsøkte å godsnakke henne fra det. Plutselig står hun rett foran meg og så smeller det, sa Veronica oppløst i tårer.

- Jeg husker jeg så nedover meg selv og tenkte «Herregud, det er jo ikke noe blod så da er jeg ikke skutt.»

Deretter løp hun ut, mens Kristin skal ha ledd.

- Ikke tilregnelig

- Jeg ville aldri forholde meg til Kristin påsamme måte som man gjorde med et annet oppegående menneske. Jeg oppfattet ikke henne som helt tilregnelig bestandig. Hun oppførte seg merkelig, sa merkelige ting.

Veronica tror det hadde sammenheng med at Kristin brukte narkotika.

- Ja jeg har skjønt det i ettertid.

- Jeg syns det var lettere å forholde meg til Lars enn Kristin. Du kunne stille ham et spørsmål og få svar, det kunne du ikke alltid med Kristin, hevdet hun.

- Kristin frika ut relativt tidlig. Forsvant og ble borte om nettene og skapte ganske mange problemer for alle. Mamma og pappa måtte løpe rundt i byen og lete etter henne, fortalte Veronica.

Hun hevdet at Kristin ikke var klar over utkastet til testamente som Per og Veronica hadde satt opp. Ifølge utkastet skulle Kristins sønn arve alt etter ekteparet.

Intime detaljer

I morges tapte Veronica Ordedruds forsvarer Frode Sulland den første kampen om lukkede dører i retten. Aktor Jørn Maurud fikk medhold i at Veronicas dagboknotater kunne brukes i retten.

Dermed måtte den tidvis smilende og særdeles munnrappe drapstiltalte kvinnen forklare seg om sine innerste tanker og følelser.

I dagboka som Maurud leste opp fra, kom det fram at Veronica hadde lite varme følelser for en mann, mest sannsynlig Per. Av dagboka går det fram at hun ikke ville ha barn med denne mannen og at vedkommende var en ond person uten evne til omsorg. - En dritt, ifølge notatene.

Veronica hevdet at notatene ikke kunne leses bokstavelig og at hun kun skrev for å kvitte seg med frustrasjon.

- Tålte ham ikke

Maurud ville inn på Veronicas forhold til sine svigerforeldre. Veronica hadde lite varme følelser særlig for sin svigerfar.

- Vi hadde en felles forståelse for at han ikke tålte trynet mitt og jeg ikke tålte trynet hans, sa Veronica uten nøling.

Om hans kone Marie hadde Veronica litt varmere følelser.

- Jeg antar at hun ut fra sine forutsetninger var en relativt intelligent kvinne, konstaterte Veronica.

- Svin

«Svina vil ha rettssak» skrev Veronica etter at Kristian Orderud skrev en urådighetspåtegning i

1997. Det betyr at Per ikke kunne ta avgjørelser på vegne av gården.

Det var etter dette at hun skrev at hun ønsket svigerforeldrene døde. «Jeg vet jeg synder, men jeg ønsker dem døde.»

- Det var det jeg tenkte og følte der og da.

- Hatet du ham?

- Jeg brukte ikke så mye energi på det. For å elske og hate må man bruke en del energi.