Kristins karakterbok

PISA-undersøkelsen som ble kjent i forrige uke, ga dårlig karakter til Kristin Clemets reformer i skolen, skriver Gudleiv Forr.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tungsinn og kulturpessimisme seg innover det norske landskapet da PISA-undersøkelsen om tilstanden i norsk skole ble offentliggjort før helga. Vi er som sinkene i enhver klasse: karakterene viser ingen framgang. Det er fare for at vi blir skoleleie og gir opp det hele. Mange mener karakterer er en dårlig metode til å fremme lærelyst og kunnskapstørst hos eleven. Det ser ut til å gjelde folk flest, også.

Jeg antar at også vår forrige undervisningsminister Kristin Clemet er nedtrykt siden undersøkelsen gir henne stryk. For den er dommen over hennes oppgjør med den sosialdemokratiske skolen, selve enhetsskolen. Det er jo ett av de styggeste ord høyrepolitikere kjenner. Tallene gir et bilde av tilstanden blant 15-åringer etter fire år med høyrepolitikk i norsk skole. Clemet marsjerte inn i departementet med det klare mål å omkalfatre en skole som ikke skapte den likhet som feiltenkere som Gudmund Hernes, Kirsti Kolle Grøndahl, Einar Førde og Reiulf Steen ville oppnå med enhetsskolen. Med sterk overbevisning og en hel stortingsperiode i spissen for undervisningsvesenet, skulle det bli høyrevei i vellinga.

Men så er det blitt bare verre. Tiltakene som Kristin Clemet fikk vedtatt har ikke virket som hun forespeilet. I stedet for bedre karakterer, synker Norge på PISA-skalaen. I stedet for kunnskapsløft er det blitt kunnskapsfall. Elevene er blitt dårligere i naturfag, matematikk og lesing.

Hva gikk galt?

Det er ingen tvil om at Kristin Clemet hadde høyverdige mål for sin skolepolitikk. Hun ville tvinge norsk skole oppover de internasjonale rankinglistene der naboland som Finland hadde en prominent plass. Hun ville konsentrere undervisningen om sentrale kjernefag. I det hele tatt, hun kom til departementet med mange ideer, men de grunnleggende tiltakene var elementer i en ideologi. PISA-rapporten tyder på at diagnosen var feil og at kuren ikke virket.

Hvilke feil gjorde hun så?

Før det første hadde hun en forestilling om at det var frihet som manglet i skolen. Både rektorer, lærere og elever skulle gis større frihet til å velge fag og metode. Men med en slik frihet blir det også mer forskjell fra skole til skole, og mellom elevene. Hver lærer må bruke mer tid på å pønske ut hva de skal gjøre i skolestua. Det var ikke lenger mulig å snu bunken og gjøre som i fjor, og slik en rimelig fasttømret og felles læreplan skisserer. Men dermed hang ikke systemet lenger i hop. Friheten ga mer rot enn struktur, og resultatet leses av i PISA-undersøkelsen

For det andre:

Kristin Clemet ville oppnå framgang gjennom konkurranse. Elevene og deres foreldre skulle velge skole selv. Men allerede underveis kom det en OECD-rapport som sannsynliggjorde at konsekvensen av fritt skolevalg er større ulikhet mellom skolene og svakere skoleprestasjoner hos dem som har størst behov for god opplæring.

For det tredje:

Deler av skoleverket skulle drives på kapitalistisk vis, med privatskoler som fyrtårn i skoleleden. Rett nok skulle det ikke være anledning til å tjene penger på privatskolene, men de skulle sette en standard som den offentlige skolen kunne bryne seg mot. De har nok satt nye standarder, men kanskje ikke slik Clemet mente. For det vi har fått er en triksekultur. Når skoleeierne ikke skulle tjene på selve undervisningen, måtte de tjene på kjøp og salg av tjenester.

For det fjerde:

Den tradisjonelle rammen om elevenes virksomhet, klassen, ble opphevet. Elevene skulle arbeide sammen i grupper, og de skulle drive med prosjekter akkurat som i næringslivet. Men dermed forsvant den struktur som elevene og lærerne trenger for å holde orden i arbeidet.

Kloke folk som skoleforskeren Alfred Oftedal Telhaug har hele tida sagt: "Gjenreis klassen". Helga Hjetland, mangeårig leder i Utdanningsforbundet, sier man er gått for langt i å oppløse fellesstoff i skolen. Skal man unngå et ytterligere kunnskapsfall, er det ikke nok for elevene å lære å lese, det må være substans i det man leser. Men framfor alt: Kanskje er det ikke manglende frihet som er problemet.

Høyre er nå inne i en hvileperiode for å forberede seg til nye framstøt om regjeringsmakt. Da bør de lære av PISA-undersøkelsene. De er jo sterke tilhengere av måling i skolen. Når målingen forteller at deres eksperiment ikke hadde de ventede resultater, bør partiet tenke alternativt til Clemet-skolen. De enkle tanker og oppskrifter fra partiets nyliberale tenkeloft er åpenbart ikke det skolen trenger.