Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kristins superskoler

Kurs, ikke timer. Grupper, ikke klasser. Maling, ikke matte. Den offentlige skolen er ikke det den var.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske elever har helt ulike skoledager, selv om de er en en del av den samme enhetsskolen.

Dagbladet har oversikten over hva som skjer på de tolv barneskolene som av skolestatsråd Kristin Clemet er kåret til demonstrasjonsskoler i år.

Skolene får 500000 kroner hver, som de skal bruke til å vise andre - og da spesielt lærere - hvordan skolen fungerer.

Skjelnan skole i Tromsø: Elevene må være ute hele uker av gangen. Undervisningen skjer i fjæra, på fjellet osv. Skolen har stort uteareal med skianlegg og hus i fjæra som foreldre har bygd på dugnad.

Løkeberg skole i Bærum: Spesialpedagoger filmer lærere og elever mens de jobber. Pedagogene klipper ut det positive læreren gjør. Dette har styrket lærernes selvtillit og bedret skolemiljøet.

Lindhøy skole i Tjøme kommune: Skolen har ikke klasser eller timer, men kurs. Elevene kurses sammen med andre som er på samme faglige nivå, ikke nødvendigvis samme alder. Elevene har prosjekter hvor flere fag inngår.

Sand skole i Balsfjord: Elevene lærer å fiske, surfe og padle i kano og kajakk. Fagene integreres i praktisk arbeid, f. eks. er matematikk å regne ut hvor mye maling skolens naust trenger.

Fosslia skole i Stjørdal: Her har næringsliv, elever og andre vært «spioner». Etterpå laget de en rapport som viste at ikke alle lærerne var like flinke. Nå har lærerne laget ei håndbok i klasseledelse.

Lillesund skole i Haugesund: Førsteklassingenes foreldre må være på skolen en dag hver. De deltar også i spørreundersøkelser fra skolen, og er med i prosjektgrupper som avgjør hva som skal skje på skolen.

Tolga skole i Hedmark: Elevene driver med mye teater og kunstneriske aktiviteter og kan få fri for å sette opp teaterstykker. Elever blandes på tvers av alder.

Solås skole i Gjesdal: Elevene må ta et sertifikat for å få jobbe med prosjekter. For å få «JA-kortet» må elevene bestå en test som bl.a. viser at de kan føre en telefonsamtale, intervjue folk, rydde etter seg og sette opp en plan for eget arbeid.

Høvåg skole i Lillesand: Her er ungdomstrinnet lagt opp slik at elevene har tilgang på lærere fra kl. 08.00 til 16.00. Skolen bruker folk i lokalsamfunnet, elever og foreldre som læringsressurser.

Kaupanger skule i Sogndal: Her samarbeider skolen med foreldre, nærmiljø og faginstanser i kommunen på en systematisk måte for å sikre kvaliteten på skolen.

Kjøkkelvik skole i Bergen: Elevene er med på å avgjøre hva de skal arbeide med. Seks uker hvert år jobbes det med et temahefte. Da lager alle elever fra ti år og oppover et prosjektarbeid om noe de selv har bestemt.

Lindeberg skole i Oslo: Har elever fra 30 nasjoner. Bruker foreldrene til minoritetsspråklige elever i undervisningen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media