Kristoffer (3) tvangsflyttes fra mormor

Kristoffer har bodd hos mormor Nina Hauge (38) over halve livet. Her har han barnehage, venner og familie rundt seg. Likevel har fylkesnemnda vedtatt å flytte gutten i fosterhjem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOSS: - Dette er hjemmet hans nå. Det er alt han husker, sier Nina Hauge.

Kristoffers mor lever et ustabilt liv, og innser at hun ikke selv greier å gi sønnen den omsorgen han trenger. Hun vil at han skal være hos mormor. I samarbeid med barnevernet ble Kristoffer derfor midlertidig plassert hos Nina Hauge i fjor.

Fosterhjem

11. oktober fattet fylkesnemnda vedtak om at treåringen skal flytte i fosterhjem. To uker seinere fant barnevernet et fosterhjem - i Trysil, 30 mil unna. Det gjør det vanskelig å oppfylle fylkesnemndas ønske om at gutten skal ha samvær med mormor.

I dag skal Nina og Kristoffers mamma møte de nye fosterforeldrene. Det er alt de vet.

- Jeg gruer meg. Dette er fryktelig vondt, sier Nina Hauge.

Fosterhjemsplassen fikk hun vite om i barnehagen.

- De fikk beskjed om at han kunne bli borte fra barnehagen fordi de hadde funnet et fosterhjem. Først seinere ringte de meg.

Midlertidig vedtak

I april i fjor flyttet Kristoffer og moren hans inn hos Nina og familien i eneboligen i Moss. Etter noen måneder flyttet moren ut, og siden oktober i fjor har Nina hatt ansvaret for Kristoffer. I dag er hun uføretrygdet på grunn av en muskelsykdom, og studerer juss. I tillegg har hun fullført grunnfag i psykologi.

- Da det ble bestemt at Kristoffer skulle plasseres her, ble det sagt at saken skulle komme opp for fylkesnemnda raskt. Det tok nesten et år. Nå er dette Kristoffers hjem, det er ikke lenger en midlertidig plassering. Han begynte i barnehagen i august, og har funnet seg godt til rette. I dag er det jeg som er den trygge personen i livet hans, sier Nina.

I Kristoffers tilfelle er det ikke snakk om en omsorgsovertakelse, men en videreføring av den private plasseringen.

- Det handler ikke om at han skal flytte til meg, det handler om at han skal slippe å flytte fra meg, sier Nina.

Hun har gått mange runder med seg selv og familien ettersom tida gikk og ingenting skjedde. Nå har hun bestemt seg.

Har slått rot

- Dette har vært en kjempeutfordring. Jeg var i gang med utdanning, men satte alle mine behov til side for å ta vare på Kristoffer. Nå har han slått rot. Kristoffers mor kommer på besøk et par ganger i måneden. Hun er «mamma», Nina er «mor». Og oldemor er «bestemor».

- Denne har mamma kjøpt, sier Kristoffer, og viser oss en Kaptein Sabeltann-film.

Ninas andre datter på 16 kommer innom, hun er mer som en storesøster enn en tante for Kristoffer.

- De er nært knytta til hverandre, og oppfører seg som søsken, sier Nina. Familiebåndene er sterke. Oldeforeldrene er ofte på besøk. Det samme er Ninas søsken.

Med på fødselen

- Jeg har vært med på fødselen hans, han er på mange måter min unge også. Jeg er innstilt på at Kristoffer skal bo hos meg til han er voksen hvis det er behov for det. Samtidig er veien tilbake til moren kortere dersom hun skikker seg, sier Nina.

Hun vil ikke snakke så mye om datteren. Hun er 20 år, og bor i Oslo. Moren er ikke fratatt foreldreansvaret, noe som betyr at hvis barnevernet om noen år finner det forsvarlig, vil hun kunne overta omsorgen for Kristoffer.

- Men jeg tror ikke det skjer med det første, sier Nina.

I dag føler hun at barnevernet bruker mot henne at den eldste datteren er kommet skeivt ut.

- Det betyr ikke at alle barna mine gjør det. Se på familien Stoltenberg, sier Nina.

Positiv utvikling

Barnevernet har vært på flere hjemmebesøk, og har ikke hatt noe å utsette på Ninas omsorgsevne. Nemnda slår fast at Kristoffer ikke i dag lider av omsorgssvikt, derfor dreier dette seg om en flytting etter barnevernlovens paragraf 4.8. Både helseundersøkelser og tilbakemeldinger fra barnehagen konkluderer med at Kristoffer utvikler seg normalt. Han er som treåringer flest. I uttalelsen fra fylkesnemnda heter det:

«Mormoren synes på mange måter å ha gitt Kristoffer god omsorg. Han har ifølge vitner utviklet seg i positiv retning mens han har bodd hos henne (...) Det er den usikre framtida som kan forsvare et slikt tiltak.»

Nina er separert, men bor fortsatt sammen med mannen.

- Jeg føler at separasjonen brukes mot meg. Alle kan oppleve en skilsmisse, også fosterforeldre. I nemndas bemerkninger er det faren for at moren skal hente ham som gjør at Kristoffer ikke kan bli boende hos meg. Jeg synes det er rart at barnevernet tar problemene på forskudd. Dersom han blir her, vil jeg gjerne at de følger opp med hjemmebesøk, sier Nina.

Opprinnelig ville barnevernet plassere Kristoffer i et beredskapshjem fram til de fant et egnet fosterhjem. Dette gikk nemnda mot, og retter i vedtaket en klar kritikk mot barnevernets forslag.

- Mente de virkelig at Kristoffer skulle måtte flytte to ganger? Han er tre år, sier Nina.

Ubetinget kjærlighet

Da hun vitnet i nemnda, ble hun spurt hva som var så bra med henne i forhold til et fosterhjem.

- Jeg er sikkert ikke noe bedre enn et fosterhjem, men jeg er mormoren hans. Jeg kan gi ubetinget kjærlighet. Det er noe som tar tid å opprette. Omsorg er mer enn mat og klær. Blod er tross alt tykkere enn vann. Men dette handler ikke om meg, det handler om Kristoffer. Om hva som er best for ham. Her føler han seg trygg. Han har gjennomgått en sorgprosess etter at moren dro fra ham, og jeg merker at han er redd for at også jeg skal bli borte. Derfor har han problemer med å spise og tisse hvis han er borte ei helg. Hvis også jeg blir borte, er jeg redd han aldri klarer å føle trygghet overfor noen, sier Nina Hauge.

MÅ FLYTTE: - Jeg kan gi Kristoffer (3) ubetinget kjærlighet. I dag er det jeg som er tryggheten i livet hans, sier mormor Nina Hauge. Nå kan Kristoffer bli flyttet til et fosterhjem 30 mil unna.