Kriteriene for tillegg spriker kraftig mellom skolene

Kriteriene for å gi individuelle tillegg spriker kraftig fra skole til skole. Noen velger å belønne kompetanse på dans, mens andre vil gi tillegg for videreutdanning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har snakket med et tilfeldig utvalg av forbundsledere og rektorer landet rundt, og her er noen eksempler:

Rektor Odd Einar Fimreite, Sogndal ungdomsskole:

- Vi har ingen tillegg for lærere som gjør en spesielt god jobb. Vi gir imidlertid funksjonstillegg til lærere som har ansvaret for utstyret i praktiske fag, såkalte samlingsstyrere. Det kan være lærere i kroppsøving, kunst- og håndverksfag eller naturfag. Lærere som underviser i norsk eller matte vil derfor ikke kunne få slike tillegg.

Rektor Roar Aasen, Blindheim skole i Ålesund:

- Vi skal gi personlige tillegg, men har ennå ikke fastlagt kriteriene. Men det vil gå på dyktighet i forhold til elevene, foreldre, og hvem som tar ansvar i jobben. Det kan bli litt tilfeldig i år på grunn av lite tid - det blir litt mye synsing. Vi skal legge fram ei liste over dem vi føler fortjener tillegg, og det samme vil fagforeningen gjøre. Men jeg er usikker på hvor mange vi skal føre opp på lista.

Rektor Stein Erik Uhlen, Øyer ungdomsskole:

- Vi har objektive kriterier fra kommunen, men har også gitt personlige tillegg de siste to åra. En lærer har fått for spesiell kompetanse i dans, fordi det vedkommende gjør har betydning for hele kommunen. Jeg ser faren for at trynefaktoren kan spille inn, men det er ikke noe avgjørende argument for oss. Jeg mener det er feigt å velge å ikke gi personlige tillegg.

Rektor Tone Hatle, Bjørnevatn skole i Sør-Varanger:

- Hele kommunen har 1,2 millioner kroner til personlige tillegg, fordelt på lærere på ti skoler. Kommunen har en lønnspolitisk plan som vi følger. Kriteriene er blant annet videreutdanning som skolen har behov for, og i tillegg har vi mulighet til å honorere lærere som gjør en god jobb.

Hovedtillitsvalgt Ottar Stordal, Utdanningsforbundet i Lillesand:

- Forbundet følger samme praksis i hele kommunen, men arbeidsgiveren er ikke klar med sine retningslinjer. Utdanningsforbundet vil legge vekt på objektive og etterprøvede kriterier, og vil prøve å holde oss langt vekk fra såkalte trynetillegg. De som er aktuelle for tillegg, er lærere som har spesielle skoleringsområder, har et ekstra stort ansvar på ett felt, og de som er pådrivere for pedagogisk arbeid. Vi kan også bruke tilleggene til å rette opp skjevheter i lønnssystemet.

Oppvekstsjef Grethe Fossum, Kongsvinger:

- Vi følger en lønnsplan som vi har blitt enige med Utdanningsforbundet om. Lærerne belønnes ut fra en kombinasjon av innsats og funksjon. Vi satser på aktive elever, og jeg ønsker at elevrådskontaktene skal være våre beste folk. Og da skal de belønnes for det. Rene trynetillegg vil vi styre unna.

Rektor Olav J. Knutsen, Bybroen videregående skole i Trondheim:

- Vi har hittil ikke hatt personlige tillegg, men vi ser at utviklingen går i den retning. Vår skole er tilknyttet Private Handelsskolers Forbund, og har de siste 11 åra hatt en årlig evaluering av lærerne, gjort anonymt av elevene. Muligens kan dette brukes som grunnlag for vurdering av personlige tillegg, men også andre kriterier må inn. For eksempel resultatene til eksamen. Vi er en privat videregående skole med statsstøtte, og så gjerne at budsjettrammene gjorde det mulig for oss å betale skikkelige lærerlønninger.