Kritikk etter synagoge-brenning

Avgjørelsen om å la synagogene stå igjen i Gaza høster nå kritikk både innad i Israel og fra USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• I natt brant synagogene i Gaza

(Dagbladet.no): Bilder av feirende palestinere og brennende synagoger er sendt verden rundt denne morgenen.

Det er ikke tilfeldig at nettopp disse bildene dukker opp på dagen da Israel trekker seg offisielt ut av Gaza, etter 38 års okkupasjon.

Men det er nettopp derfor kritikken kommer. Internt i Israel, fra USA og palestinske ledere.

Minnesmerker

For en liten måned siden ble de drøyt 7000 bosetterne i Gaza tvunget ut av den okkuperte kyststripa av sin egen hær, den israelske. Siden den gangen har de ødelagt alle bygningene. Med unntak av fire synagoger. De ble ødelagt av feirende palestinere i morgentimene i dag.

Men nettopp disse brennende synagogene skaper sinne hos mange. Både religiøse og andre:

«Dette er som å slutte å røyke mens du røyker. Okkupasjonen er ikke over, selv etter at den israelske hæren seg selv og bosetterne fra Gaza», skriver kommentator Akiva Eldar i avisa Haaretz syrlig, med henvisning til de fire etterlatte synagogene. Han fortsetter:

ISRAEL UTE AV GAZA: En palestinsk mann gikk gjennom restene av bosettingen Kefar Darom i morgentimene i dag. Foto: SCANPIX/AP
ISRAEL UTE AV GAZA: En palestinsk mann gikk gjennom restene av bosettingen Kefar Darom i morgentimene i dag. Foto: SCANPIX/AP Vis mer

«Men kanskje palestinerne likevel kan være så greie å la synagogene stå i fred? Som minnesmerker over okkupasjonen? Som en bortgjemt sigarett som kan røykes i en presset stund?»

- Siste stikk

Også på lederplass kritiserer avisa Haaretz regjeringen for å la synagogene være de eneste bygningen som stod hele igjen når den israelske hæren forlot Gaza.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regjeringens avgjørelse om å la synagoge-bygningene stå igjen i Gaza er ikke noe annet enn det siste stikket mot palestinerne i galskapens marsj, skriver avisa - med henvisning til de enorme ødeleggelsene den 38-årige israelske okkupasjonen har hatt mot palestinerne.

Også Israels sterkeste støttespiller, USA, har skrevet en erklæring der de kritiserer Israel for å sette palestinerne i en posisjon «der de blir kritisert uansett hva de gjør».

Andre israelske kritikere sier avgjørelsen om å la synagogene stå igjen i Gaza er et ledd i en politisk kamp.

- Rabbinerne bestemte at synagogene skulle stå igjen sånn at palestinerne vil ødelegge bygningene - og bli kritisert for nettopp dette, sier en kilde til avisa.

Palestinsk jubel

Mens restene av synagogene brenner i Gaza, jubler den palestinske befolkningen i Gaza. 38 år med ulovlig israelsk okkupasjon er over. «Vi beveger oss bort fra galskapen og mot sunn fornuft», skriver Haaretz på lederplass.

Okkupasjonen i Gaza er det hittil grelleste eksemplet på Israels okkupasjon av de palestinske områdene. I 38 år har de 1,3 millioner palestinerne i Gaza sett noen få tusen bosettere boltre seg på de okkuperte landområdene langs kysten. Mens palestinerne i Gaza omtrent bor oppå hverandre i et av verdens mest overbefolkede områder, har settlerne ved siden av bodd i eneboliger med røde tak og hager. Mens palestinerne knapt har tilgang til rent vann, lar bosetterne hagesprederne vanne de grønne gressplenene sine.

Rundt 7500 israelske bosettere har mistet hjemmene sine i Gaza i august. Dette var hjem som de fra starten visste at ble bygget på okkupert land. Hvor mange palestinere i Gaza som har mistet sine hjem i Gaza siden okkupasjonsstart i 1967, finnes det ingen fullverdig oversikt over. Men siden intifadaen startet i september 2000 har mer en 18.000 palestinere mistet husene sine, ifølge FN. Et utall palestinerne bor i tillegg i hus og leiligheter fulle av kulehull, som for eksempel den palestinske kvinnen Zakeah Abu Armanah i flyktningeleiren i Rafah (se bildet).

Hatet gror

Israel er nå ute av Gaza etter 38 års okkupasjon. Tilbaketrekningen fra Gaza har styrket bilde av Israel og statsminister Ariel Sharon internasjonalt.

Men den har foreløpig ikke fått noen konsekvenser for forholdene mellom de to folkene, palestinerne og israelerne. Det eneste som fortsetter å vokse opp mellom israelere og palestinere i dagens Midtøsten er hatet og mistroen.

GOD PLASS: Inntil for en måned siden passet israelske soldater på noen hundre settlerfamilier i bosettingen Netzarim, midt i Gaza. I dag er settlernes hus og hager (bak på bildet) jevnet med jorda av den israelske hæren.
FJERNER ALT: Den palestinske lederen Mahmoud Abbas beordret i dag at alle israelske bygninger skal fjernes fra de forlatte bosetningene. Her starter en palestinsk bulldoser arbeidet med å fjerne synagogen i den tidligere bosettingen Netzarim.
RUINHAUGER: Titusenvis av palestinere har mistet hjemmene sine i Gaza. Bare siden intifadaen startet i september 2000, har mer enn 18|000 palestinere blitt hjemløse, ifølge FN.
KULEHUS: Den palestinske kvinnen Zakeah Abu Armanah bor i et typisk hjem i utkanten av flyktningeleiren Rafah i Gaza. Det er her de fleste kampene mellom palestinere og den israelske hæren har pågått de siste årene.