Kritikk som vi må lytte til

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vestlige land har i løpet av femti år gitt om lag 15 trillioner kroner i bistand til fattige land, og Norge er det landet i verden som gir mest per innbygger. De seinere år har kritiske røster hevet seg mot måten denne bistanden blir gitt på, og hvor og hvordan pengene blir kanalisert. Siste stemme ut er utviklingsekspert Yash Tandon fra Uganda som leder tenketanken South Center. Den er finansiert av utviklingsland og de fleste ligger sør for Sahara. Tandon går rett i strupen på norsk utviklingshjelp hvor hovedsatsingen er fred og statsbygging, olje og energi, miljø og kvinner.

Det er ikke Norges ansvar å drive fred og statsbygging, men vårt eget, argumenterer Tandon, som i går deltok på et Fritt Ord-seminar om nye tanker om bistand. Bistand med betingelser er nykolonialisme. Den fratar folk i sør makt og undergraver demokratisk utvikling, er utviklingsøkonomens frontalangrep få dager før regjeringen legger fram et statsbudsjett hvor bistand for første gang når målet om en prosent av brutto nasjonalprodukt. Det er harde ord til en utviklingsminister som jobber på høygir for å skape utviklingshjelp som nytter. Vi mener likevel det er en helt nødvendig diskusjon for å unngå norsk vanetenking og endre den hjemlige politisk debatten om snillisme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer