UENIGE:  Helga Pedersen mener Norge kan bli et fristed for pedofile og kriminelle, dersom det ikke innføres en omfattende datalagring av nordmenns datatrafikk. Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV, mener den tidligere regjeringskollegaen overdriver. FOTO: SCANPIX
UENIGE: Helga Pedersen mener Norge kan bli et fristed for pedofile og kriminelle, dersom det ikke innføres en omfattende datalagring av nordmenns datatrafikk. Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV, mener den tidligere regjeringskollegaen overdriver. FOTO: SCANPIXVis mer

Kritiserer Helgas udokumenterte påstander

SV-nestleder krever dokumentasjon fra Helga Pedersen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): • Møt Helga Pedersen Dagbladets nettmøte nå.

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell slår ned på Helga Pedersen for det han mener er overdrivelser i debatten rundt overvåkning av nordmenns nettvaner.

- Jeg har sett at Helga Pedersen i Dagbladet, og flere andre steder har gjentatt at Norge vil bli et fristed for kriminelle og pedofile, dersom vi ikke innfører EUs datalagringsdirektiv. Nå må vi sette ned foten for argumentasjonen i denne saken, sier Bård Vegar Solhjell til Dagbladet.

Ap-nestlederen sa til Dagbladet at hun frykter at et manglende regelverk vil gjøre Norge attraktivt for organiserte kriminelle grupper.

- Norge skal ikke bli en frihavn for kriminelle og der pedofile miljøer kan operere uten at vi kan spore datatrafikken, sier Pedersen.

- Mener du Helga Pedersen tar feil, når hun sier Norge kan bli et fristed for pedofile, hvis vi ikke innfører datalagringsdirektivet?

- Ja, det er en påstand uten dekning. Pedofili-påstanden bør holdes unna debatten

- Mener du hun misleder debatten, ved å gå ut som hun gjør?

- Jeg har ingen behov for å karakterisere slik

Overdrivelser
Helga Pedersen har også sagt at datalagringsdirektivet er verdt det, dersom det redder ett barn fra overgrep. Solhjell reagerer på begge utspillene, og mener Helga Pedersen sliter med å skille snørr og bart.

- Jeg tror den typen overdrivelser gir en veldig dårlig start på en debatt. Så vidt jeg har kunnet se, finnes det ikke noe dokumentasjon for at dette vil bli konsekvensene dersom vi reserverer oss mot datalagringsdirektivet.

Helga Pedersen avviser at hun overdriver i sin argumentasjon.

- Jeg er enig i at vi er tjent med nøkternhet i debatten om datalagringsdirektivet, samtidig som jeg mener det er riktig å fokusere på typer av kriminalitet som datalagring kan bidra til å oppklare. Da kommer vi ikke unna å snakke om overgrepsbilder på nett, sier Pedersen til Dagbladet.

Organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet ble stiftet tirsdag. Initiativtaker og leder er Lars Henrik Michelsen, tidligere Unge Venstre-leder og til daglig samfunnsinteressert blogger. Organisasjonen har fått støtte fra hele det politiske spekteret, fra Frp til Rødt.

Les nettmøte med Lars Henrik Michelsen her.

ADVARER: Parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, mener EUs datalagringsdirektiv går ut over personvernet. FOTO: JOHN T. PEDERSEN/Dagbladet Vis mer

Tre utfordringer
SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell har tre klare utfordringer til sin tidligere regjeringskollega Helga Pedersen.

1. For det første: Når er det nok kontroll med datatrafikk og elektronisk informasjon? Hver gang det strammes inn, argumenteres det med at dette neste lille skrittet vil hindre kriminalitet. Ser Helga Pedersen en grense, og hvor går den?

2. For det andre ber vi om dokumentasjon for påstandene om at reservasjon om den kriminalitetsbekjempende effekten. Bevisbyrden må snus litt, og det må kunne vises dokumentasjon.

3. For det tredje brukes det som argument at vi allerede har en del lagring av datatrafikk, men at rettssikkerheten rundt det er for dårlig. Vi vil da heller foreslå en skjerping her hjemme. Det kan vi gjøre selv, uten datalagringsdirektivet, sier Solhjell.

Tre svar
I en epost, svarer Helga Pedersen slik:

1. Det går selvsagt en grense, og lagring av innholdsdata er eksempel på noe vi ikke ønsker selv om det hadde vært praktisk gjennomførbart. Det må også være strenge regler for hvordan trafikkdata skal håndteres, og hvilke kriterier det skal være for at politiet skal få data utlevert.

2. Jeg må støtte meg til erfaringene politiet har gjort, og de er entydige. Bård Vegar og andre bør lese Aftenposten.no-intervjuet med John Ståle Stamnes den 7. oktober i år. Han jobber i Kripos med internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn, og opplyser der at nordmenn involvert i barnepornonettverk stort sett går fri på grunn av for tidlig sletting av IP-adresser. Land som har innført direktivet tar langt flere.

3. Jeg er enig med Bård Vegar i at vi har for dårlig rettssikkerhet rundt dagens lagring av trafikkdata, og at vi både kan og bør skjerpe dette uavhengig av direktivet. Men direktivet vil gjøre det enklere, fordi det da gjelder alle tilbydere, også de som ikke opererer fra Norge.

EU-vedtak
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU-parlamentet i 2006, men har utløst sterk kritikk i mange land. I Norge blir det vurdert som EØS-relevant, men regjeringen har ennå ikke lagt det fram for Stortinget. Direktivet vil kreve lovendringer og skal til behandling i flere komiteer.

Kritikernes fremste argument er at en lagring av datainformasjon svekker personvernet, og mistenkeliggjør alle borgere og bidrar til holdningen om at alle kan antas å være «skyldige».

- Det svekker personvernet fordi det innfører en plikt for teleselskaper til å lagre data i opptil to år, og til å utlevere disse. Det åpnes også for at det kan skje uten rettslig kjennelse. Det skal lagres data om oss alle, uten at vi er mistenkt. Mer og lenger lagring av data øker risikoen for ID-tyveri samt usikkerheten rundt trygg oppbevaring samt framtidig bruk og utlevering. En enstemmig personvernkommisjon har gått imot det, sier Bård Vegar Solhjell.