SAMMENLIGNET MED HITLER: Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, har blitt tegnet i nazi-uniform i den britiske storavisa The Guardian. Flere norske fagfolk reagerer på sammenligningen. Foto: montasje
SAMMENLIGNET MED HITLER: Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, har blitt tegnet i nazi-uniform i den britiske storavisa The Guardian. Flere norske fagfolk reagerer på sammenligningen. Foto: montasjeVis mer

Kritiserer sammenligningen av flyktningkrisen og andre verdenskrig

- Det er en enorm forskjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det har vakt sterke reaksjoner at den britiske avisen The Guardian har publisert en tegning av den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen som Adolf Hitler. Tidligere denne uka innførte Danmark den kontroversielle smykkeloven, som tilsier at myndighetene kan konfiskere asylsøkeres verdisaker og pengebeløp på over 10 000 kroner for å betale for asylsøkernes opphold.

The Guardian tegnet den danske statsministeren i naziuniform med en tekst som lyder:

Sannsynligvis det dummeste politiske partiet i verden (probably the stupidest political party in the world, red.)

Venstre, Rasmussens politiske parti, er skrevet på samme skrift som Carlsbergs ikoniske logo, og på tegningen holder Rasmussen fast i halen på en gris og sier:  

- Det er en fornærmelse å sammenlignes oss med nazister

Det norske fagmiljøet setter spørsmåltegn ved sammenligningen, men mener vi må huske på det vi lærte av andre verdenskrig, i flyktningdebatten.

- Polariserer debatten Redaktør i Minerva, Nils August Andresen, skrev denne uka en kommentar hvor han kritiserer sammenligningen som blir gjort med andre verdenskrig. Han forteller til Dagbladet at debatten bør roes ned, slik at politikken blir mer bærekraftig.

- Det er en enorm forskjell på smykkeloven og hva som skjedde under andre verdenskrig. Jeg syntes heller ikke loven er klok, men det må være lov å være uenige uten at man skal bli kalt nazist. Debatten trenger at vi tenker oss om, og at vi spør oss om vi virkelig mener den type uttalelser.

Han mener man ikke bør sammenligne nåtidas krise med andre verdenskrig, kun for å forsterke poengene sine.

- Det viser kraft i sammenhenger, så det sitter lett å bruke det. Men slike uttalelser er et problem, det polariserer debatten og dehumaniserer mennesker.

- Urimelig sammenligning Også historiker Lars Borgersrud mener at sammenligningen med flyktningkrisen og andre verdenskrig er urimelig.

- Andre verdenskrig dreide seg om massemord av millioner av mennesker, og kan selvfølgelig ikke sammenlignes. Men, det er noe ved menneskesynet som er felles, når mennesker som flykter blir redskaper i et politisk spill. Det bør være et varsku, for det går ikke an å behandle flyktninger som et ledd i politikken. De er mennesker, og har uansett krav på rettigheter.

Borgersrud tror at det som ligger bak oppslaget er synet på menneskeverd, og at britiske medier ikke på alvor sammenligner andre verdenskrig og flyktningkrisen. Han mener at de som vrir til det, skyter over mål.

- The Guardian er en avis som ikke har for vane å spille på billige poenger.

- Enklere å bli integrert med ressurser Borgersrud kritiserer også den omstridte smykkeloven, og mener det er vanskeligere for dem som ikke har noe, å bli integrert.

- Jeg syntes det er en ganske merkelig idé at det å frata mennesker de pengene de har, skal gjøre dem i stand til å bli godt integrert. Jeg ville tro det var motsatt, at jo mer ressurser man hadde, detsto bedre utsikter har man for å bli integrert, sier Borgersrud.

Flyktninghjelpens seniorrådgiver, Pål Nesse, mener det er uforståelig at danske myndigheter innførte loven, og fordømmer den på det sterkeste. 

- Det er godt at vi får en etisk mobilisering mot dette forslaget. Vi må ikke glemme at det flyktningene har med av verdisaker representerer alt de eier, i tillegg har mange gjeld de har tatt opp for å ha en sikkerhet under flukten. Dette er alt de har av materiale goder for å starte på nytt i et annet land, og det er etisk og integreringspolitisk uforståelig at man vil konfiskere dette. 

Han er også enig i at man bør være forsiktig med å sammenligne, og forteller at den verdimessige erfaringen av andre verdenskrig, som gjorde at vi fikk FNs menneskerettighetserklæring og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er noe vi ikke må glemme.

- Dette er blitt en pilar i europeisk historie, og et verdigrunnlag som har bygget det moderne Europa. Svikter vi disse rettighetene, svikter vi kjernen i våre egne humanitære verdier. At rettighetene er individuelle og at enkeltpersonens rett til beskyttelse er noe vi bør forsvare, også når vi har flere utfordringer enn vi er vant til.