- Utvalgets hovedkonklusjon er at det ikke i tilstrekkelig grad vært skilt mellom rollen som politi og rollen som medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Det er ikke mangel på regler og normer som har medvirket til det, men mangel på etterlevelse.

Det sa lederen av Rolleforståelsesutvalget, professor Anne-Mette Magnussen, under framleggelsen av utvalgets rapport onsdag.

Hun understreket samtidig at utvalgets konklusjoner er enstemmig.

Rapporten er et resultat av en over ett år lang gransking av politiets forhold til den private, ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Dagbladets kommentator om rapporten:

MENINGER

Politiet har vært utro

Utvalgets oppdrag har vært å komme til bunns i om det har foregått rolleblanding mellom politiet og NNPF, og i så fall i hvilken grad.

I rapportens konklusjon blir det klart at sammenblanding mellom den private foreningen og politiet har vært et faktum.

Under fremleggelsen trakk Magnussen blant annet frem at de har funnet økonomiske utbetalinger fra politidirektoratet til NNPF som ikke har vært i tråd med regelverket.

- Likner på politiets eget

Magnussen var under fremleggelsen tydelig på at NNPF har spilt viktig rolle for politiet på narkotikafeltet, og at foreningen har blitt brukt som et såkalt «kompetansehevende tiltak» av politiet.

- Politiet har overlatt ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på doping og narkofeltet til en privat forening. Kompetanseutvikling av politiansatte er noe politiet burde gjort selv, sa utvalgslederen.

Ettersom foreningen har «politi» i navnet sitt, bør de være særlig nøye på å skille foreningens arbeid med politiets arbeid, påpekte hun videre.

- NNPF er en privat forening med et klart narkotikapolitisk syn. Forebyggingsarbeidet som gjøres av politiaansatte i NNPF likner på politiets eget.

Bør trenes i ytringsfrihet

Utvalgsleder understreket videre at når politiansatte som er medlemmer i NNPF bruker politierfaringer i kommunikasjon med offentligheten, vil forvekslingsfaren alltid være til stede.

- Info og synspunkter kan lett oppfattes som politiets syn, ikke bare synet til en foreningsmedlem, selv om medlemmet er iført foreningens t-skjorte.

En av anbefalingene som fremkommer i rapporten, er derfor å styrke politiansattes kunnskap om deres ytringsfrihet.

- Etter utvalgets oppfatning så er det behov for å styrke ytringsklimaet i politiet. Utvalget har merket seg at enkelte har følt det ubehagelig å delta i debatten om narkotikarelaterte spørsmål grunnet hardt ordskifte, sa Magnussen.

Justisministeren vil ikke kommentere

Politidirektør Benedicte Bjørnland har, slik Dagbladet har omtalt, gjort en helomvending i måten hun snakker om saken på i løpet av det siste året. Under Politiets Fellesforbunds landsmøte i fjor høst advarte hun om at utvalget trolig kom til «å finne at ting ikke har vært helt på stell».

Bjørnland var selv ikke til stede under framleggelsen av rapporten, etter ønske fra justisdepartementet.

Hennes øverste leder, justisministeren, ville overfor Dagbladet ikke gå inn på kritikken.

- Jeg kan ikke gå inn i det på nåværende tidspunkt. Jeg må bruke mer tid på å gå mer inn i den, svarte Enger Mehl.

- Men du har vel noen umiddelbare tanker basert på det du har hørt i dag?

- Det er en rapport på over 300 sider og det er ikke riktig å gå inn i enkeltdeler av det før man har sett den i sin helhet.

Utvalgsleder ikke overrasket

På spørsmål fra Dagbladet om hva som er det mest alvorlige funnet, svarer utvalgsleder Magnussen:

- Det mest alvorlige er ikke enkelttilfellene, men den sammenblandingen som har skjedd over tid og den praksisen som har vart så lenge.

- Er det noe som har overrasket dere?

- Nei, egentlig ikke.

- Hva er hovedårsaken til at varsler gjennom årene ikke har blitt tatt skikkelig tak i?

- Det er et veldig godt sprøsmål, men vi har ikke studert årsaksforklaringen. Vi har pekt på noen ting: Det ene er en ruspolitikk i brytningstid, hvor debatten har ført til at andre syn enn NNPFs har kommet frem. Det er en av forklaringene på at praksisen har vart over så lang tid uten at det har blitt stilt spørsmål ved, svarer Magnussen og fortsetter:

- Det andre er at selv om vi nå ser at NNPF driver både med forebyggende kompetanseheving og som en politisk organisasjon, har de nok i politiet i stor grad bltit oppfattet som fagorganisasjon. Det kan ha bidratt til at man ikke har reflektert på det på et tidligere tidspunkt.

NNPF: Protesterte på granskingen

Foreningen har på sin side hevdet at mye av kritikken har vært uberettiget. NNPF-nestleder Geir Evanger har tidligere sagt til Fædrelandsvennen at de i alle år har vært opptatt av rolleforståelse.

NNPF har underveis protestert på granskingen av politiets forhold til foreningen, og nektet å svare på enkelte spørsmål fra utvalget.

Dessuten har foreningens leder, Jan Erik Bresil, i Nettavisen anklaget meningsmotstandere for å forsøke å fjerne dem som en stemme i debatten.

Spørsmålene de nekter å svare på

- Problemet er at pressen har blitt «aktivistenes» talerør i hets- og hevnkampanjen mot NNPF. At pressen har hatt, og har, et så nært forhold til «aktivistene» har medført at den kritiske journalistikken har blitt skadet og at mediehusene løper «aktivistenes» ærend, har Evanger tidligere sagt til VG.

Twitter-aktivister

Debatten rundt NNPF har vært preget av høy temperatur og polarisering.

Sentralt står en aktivistbevegelse på Twitter, som kaller seg #narkotwitter og i stor grad består av anonyme kontoer. Bevegelsen vokste særlig fram under diskusjonen av Solberg-regjeringens foreslåtte rusreform, som en tydelig motstander av NNPF og en straffeorientert ruspolitikk.

- De fleste av dem har jobber med mulighet for maktutøvelse. Når de samtidig agerer mot den best tilgjengelige kunnskapen på området, må de tåle å bli møtt med hard kritikk, har aktivistbevegelsens «leder», Jonas Ali Ghanizadeh, tidligere sagt til VG.