EIERE: Næringsminister Trond Giske (bak) og statsminister Jens Stoltenberg under en pause i NHOs årskonferanse på Operaen i Oslo forrige torsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
EIERE: Næringsminister Trond Giske (bak) og statsminister Jens Stoltenberg under en pause i NHOs årskonferanse på Operaen i Oslo forrige torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Kritiseres for slapt eierskap

Passer ikke godt nok på avkastningen, mener Riksrevisjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen kan være mye mer aktiv i eierskapspolitikken enn den er i dag. Det er konklusjonen når Riksrevisjonen nå legger fram sin rapport om kontroll med forvaltningen av statlige selskaper.

Riksrevisor Jørgen Kosmo har flere kritiske merknader til hvordan departemene utøver det statlige eierskapet. Kontrollen avslører blant annet at flere store statseide selskaper ikke følges opp godt nok, og at staten ikke stiller gode nok krav til avkastning.

 
Mer aktiv
Næringsminister Trond Giskes (Ap) håndtering av det statlige eierskapet har vært i fokus de siste ukene. Etter det berømmelige Lorry-nachspielet forrige torsdag havnet statsråden i en åpen maktkamp med Telenor-styreleder Harald Norvik, som har beskyldt statsråden for å utøve et utilbørlig press.

Men nå får Giske kritikk for å være for lite aktiv overfor de statseide selskapene.

Riksrevisjonen viser blant annet til at Statkraft, som Næringsdepartementet eier, de siste årene har brukt store deler av overskuddet i andre land og andre produksjonsformer.

"Nærings- og handelsdepartementet har etter Riksrevisjonens vurderinger i liten grad fulgt opp disse investeringene, med hensyn til målet om at avkastningen fra norsk vannkraft skal komme fellesskapet til gode", skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

For lite penger
Staten eier mange store selskaper som har som sitt viktigste mål å tjene penger til statskassen. Men Riksrevisjonen påpeker at avkastningen i flere av selskapene ikke er god nok, og at eierdepartementene følger for dårlig med.

Regjeringen får blant annet kritikk for å være for slapp i oppfølgingen av Mesta AS, etter at selskapet ble skilt ut fra Vegvesenet i 2003:

"Eierdepartementene fulgte i disse årene ikke oppselskapets resultater fra den konkurranseutsatte delen av virksomheten"

Mangler krav

Giganten Statoil ASA trekkes fram som det klareste eksempel på at regjeringen ikke har fulgt opp selskapene sine tett nok, og i samsvar med selskapenes egenart og formål. Olje- og energidepartementet får kritikk for ikke å ha laget et klart mål for hvor stor avkastning selskapet skal ha.

"Olje- og energidepartementet har så langt ikke utarbeidet og formidlet avkastningsmål og utbytteforventning til Statoil i samsvar med de forventningene som framkommer i regjeringens eierskapsmeldinger", skriver Riksrevisjonen.

Departementet sier i sine kommentarer til undersøkelsen at man er i gang med å finne en modell som kan gi en hensiktsmessig utforming av statens avkastningsmål for Statoil ASA.