Kritiserte USA i takketalen

Brukte 11. september som påskudd for brudd på menneskerettighetene, mener fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sin takketale under seremonien i Oslo Rådhus onsdag, kritiserte Ebadi spesielt USA, uten å nevne landet ved navn.

- De to siste årene har noen stater brutt de universelle prinsippene og lovene om menneskerettighetene, og brukt 11. september 2001 og krigen mot internasjonal terrorisme som et påskudd, sa Ebadi.

Hun pekte på at tre FN-resolusjoner de to siste årene, fra Sikkerhetsrådet, fra FNs hovedforsamling og fra FNs menneskerettskommisjon, understreker at alle tiltak som tas i bruk for å bekjempe terrorismen må samsvare med folkeretten.

- Men vi ser at begrensninger i menneskerettighetene og grunnleggende friheter og opprettelse av spesialinstitusjoner og ekstraordinære domstoler blir rettferdiggjort og får legitimitet under dekke av krigen mot terrorisme, sa nobelprisvinneren.

Fangene på Cuba

- Det øker bekymringen hos dem som arbeider for menneskerettighetene at lovene blir brutt også av vestlige demokratier, med andre ord de samme land som tok initiativet til FN-pakten og erklæringen om menneskerettighetene, sa Ebadi, og brukte fangene på Cuba som eksempel.

- Hundrevis av personer har sittet på Cuba i månedsvis uten tilgang til rettighetene de har krav på i henhold til Geneve-konvensjonene, erklæringen om menneskerettigheter og FNs internasjonale pakt om sivile og politiske rettigheter, sa hun.

Midtøsten

Ebadi beskyldte også USA for dobbeltmoral i sin holdning til FN.

- Millioner av mennesker har spurt seg selv, særlig de siste månedene, hvorfor noen av FNs resolusjoner og avgjørelser er bindende, mens andre ikke har en bindende kraft, sa hun.

- Hvorfor er dusinvis av FN-resolusjoner om Israels okkupasjon av palestinsk territorium de siste 35 årene ikke straks blitt gjennomført? Mens Irak og det irakiske folket de siste tolv årene er blitt utsatt for økonomiske sanksjoner, militære angrep og til slutt okkupasjon? Det skjedde en gang på anbefaling fra Sikkerhetsrådet og andre gang til tross for motstand fra Sikkerhetsrådet, framholdt fredsprisvinneren.

Iran

Ebadi var en av Irans første kvinnelige dommere. Hun har først og fremst arbeidet for kvinners og barns rettigheter i lovverk og rettssystem. Det er denne innsatsen hun mottar Nobels fredspris for. Men som advokat har hun også ført saker for opposisjonelle og forfulgte i Iran.

Til tross for at hun slåss for reformer, står hun trygt på islams grunn. I talen gjentok hun hva hun tidligere har sagt, at kvinnediskrimineringen i muslimske land ikke har grunnlag i religionen, men i kulturen.

Ebadi er den første muslimske kvinne som mottar fredsprisen, og prisen er en stor inspirasjon til alle kvinner i Midtøsten som kjemper for å forstå at de har rettigheter.

- Rettigheter som er fratatt kvinnene gjennom historien, sa Ebadi.

Konflikt

Konflikten mellom forfedres verdier og dagens virkelighet ses i mange muslimske land, også i Iran, sa nobelprisvinneren.

- Irans folk har kjempet mot konflikt mellom tradisjon og et moderne samfunn i mer enn hundre år. Men mange andre ønsker framskritt, utvikling og sivilisasjon, samtidig som de respekterer sin egen historie, kultur og religion, framholdt Ebadi.

- Noen muslimer sier at islamsk lære og tradisjonell samfunnskultur ikke kan forenes med demokrati og menneskerettigheter. De bruker dette som påskudd for å innsette despotiske regjeringer. Det er faktisk ikke så lett å regjere et folk som vet hvilke rettigheter det har, ved å bruke tradisjonelle patriarkalske metoder, sa Ebadi.

Den iranske juristen mener at dersom verden ønsker at det 21. århundret skal bli bedre enn det foregående - «det mest katastrofepregede århundre i historien» - er det ingen vei utenom å gjøre menneskerettighetene tilgjengelige for alle mennesker.

(NTB)

<B>KRITISERTE USA: Shirin Ebadi.