Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kritisk for verdenshavene: - Forandrer hele verden

Havnivået stiger raskere enn tidligere, permafrosten tiner, og kystbyer vil bli rammet av årlig ekstremvær, viser en fersk klimarapport.

NY RAPPORT: En ny IPCC-rapport varsler hyppigere ekstremvær, at havet kommer til å stige mer enn tidligere og at økosystemet i havet blir forstyrret. Bilder: NTB Scanpix Vis mer

En fersk rapport fra FNs klimapanel IPCC viser at klimaendringer er i ferd med å bli en større trussel for menneskeheten enn tidligere antatt.

Ekstremvær som vi tidligere bare så en gang hvert hundrede år kan nå forekomme en gang i året, havnivået stiger dobbelt så raskt sammenliknet med forrige århundre, og store deler av permafrosten vil tine innen 2100.

- Det er en overveldende mengde bevis for at den globale oppvarmingen kommer til å føre til alvorlige konsekvenser for økosystemet og mennesker, skriver forskerne i rapporten.

- Kommer til å forandre verden

Nathalie Schaller, klimaforsker ved CICERO, understreker at konklusjonene i den ferske rapporten viser mange av de samme konklusjonene som FNs rapport om klimaendringer på land fra august viste.

- Forekomsten av hetebølger blir hyppigere, mer intense, og varer lenger, slår Schaller fast overfor Dagbladet og legger til at dette ikke bare er dårlig nytt for korallrevene i havet, men at det også kommer til å påvirke syrenivået i havet.

- De aller fleste arter kommer til å bli påvirket av dette på en eller annen måte, understreker hun og legger til at funnene ikke egentlig er så overraskende for henne som forsker.
(Saken fortsetter under grafikken)

- Men det er helt klart at rapporten beskriver funn som er utrolig viktige for verdenssamfunnet og økosystemet. Endringene den beskriver kommer til å forandre hele verden som vi kjenner den. Det er den største utfordringen vi kjenner til, og det skjer ikke i en uoverskuelig framtid - det skjer nå, sier hun.

BØLGEN: Turistene ved bresjøen Jökulsárlón på Island må løpe vekk. Video: Stephan Mantler / Newsflare Vis mer

Årlig ekstremvær

Mer enn 100 forskere fra 36 ulike land var med på å legge fram rapporten som blant annet viser at det stigende havnivået kan øke hyppigheten av ekstremvær fra havet som høyvann og storm.

Den finner videre indikasjoner på at enhver grad av ytterligere oppvarming kan føre til at ekstremvær som vi tidligere bare opplevde en gang hvert hundrede år nå kan skje hvert år fra 2050.

På Bahamas var ødeleggelsene enorme da øya nylig ble rammet av den svært kraftige orkanen Dorian.

Spesielt tropiske stormer blir større og kraftigere, og at de vil fortsette å herje kloden i flere tiår uansett hvor mye verden trapper opp kampen mot CO2-utslipp.

Dette øker igjen risikoen for mange lavtliggende kystbyer og mindre øygrupper som, uten store investeringer for å hjelpe disse områdene med å tilpasse seg, kan bli utsatt for oversvømmelse, viser rapporten.

Det er sannsynlig at noen av disse øygruppene kan bli ubeboelige.

Kan stige dobbelt så raskt

Lavtliggende kystbyer er riktignok ikke bare utsatt for ekstremvær; smeltende isbreer, smeltende is i fjellområder, og stigende temperaturer i havet bidrar nemlig også til det økende havnivået.

Globalt har havnivået steget med rundt 15 centimeter i løpet av det 20. århundre, men for øyeblikket er det i ferd med å stige dobbelt så raskt - 3.6 millimeter i året - og kan vise seg å stige ytterligere, viser den ferske rapporten.

Det kan stige med hele 30 til 60 centimeter innen 2100 selv hvis klimautslipp minskes kraftig, og den globale oppvarmingen reduseres til godt under to varmegrader.

- De siste tiåra har havnivåene steget betydelig på grunn av økende tilskudd av vann fra isbreer på Grønland og Antarktis, i tillegg til smeltevann fra isbreer og stigende havtemperaturer, sier Valérie Masson, forsker hos IPCC.

- Vi endrer havene

Et av de viktigste funnene i rapporten viser at havene har bidratt til å ta opp store mengder klimautslipp - og de lider under de pågående klimaendringene.

Endringer i havet er allerede i ferd med å forstyrre økosystemet som lever der; til dags dato har havet nemlig tatt opp mer enn 90 prosent av ekstra varme fra klimaet.

Innen 2100 kommer havet til å ta opp to til fire ganger så mye varme enn det gjorde i 1970 hvis den globale oppvarmingen reduseres til to varmegrader - og opptil sju ganger så mye ved høyere klimautslipp.

Oppvarming av havene fører til mindre blanding mellom vannlagene og, som en konsekvens, blir det også mindre tilskudd av oksygen og næringsstoffer til det marine livet.

- Havene tar jo opp veldig mye av varmen som vi har tilført, men nå ser vi også at havene endres. Vi endrer havene, og ikke bare på overflaten, men også dyphavene. Dette er kjempeviktige funn, understreker Maria Sand, klimaforsker hos CICERO.

Hun forklarer at opptak av karbon som ellers hadde blitt sluppet videre ut i atmosfæren fører til at pH-verdien blir surere, og at dette kan skje i økende grad hvis klimautslippene fortsetter.

Endringer i pH-nivået kommer til å ha store konsekvenser for korallrevene i havet. Nær én fjerdedel av korallene i Great Barrier Reef har allerede dødd ut

- Særlig i kaldt vann kommer dette til å skje i større grad, og det har mye å si for alt som har kalkskall som blant annet koraller. Alt kommer til å bli skjørere, slår hun fast.

Hyppige marine hetebølger

Marine hetebølger har også økt i hyppigheten siden 1982, og den ferske klimarapporten viser at de kommer til å øke ytterligere.

Ved to varmegrader i global oppvarming, kommer hyppigheten av disse hetebølgene til å være 20 ganger høyere sammenliknet med førindustrielle nivåer.

Hvis klimautslippene øker kommer hetebølgene i havet til å forekomme 50 ganger så ofte.

Havet har nemlig tatt opp mellom 20 til 30 prosent av menneskeskapte klimautslipp siden 1980 noe som igjen har økt syrenivået i havet. Ved å fortsette klimautslippene kommer også dette nivået til å stige.

Stigende havtemperaturer, mindre oksygen og endringer i næringsstoffene påvirker allerede mangfoldet i havets økosystem. I framtida, og spesielt i de tropiske havene, kan vi se alvorlige konsekvenser for mennesker som lever av havene.

- Ved å redusere klimautslippene kan vi også redusere den påvirkningen det har hatt på økosystemet i havet. Dette vil hjelpe det marine livet med å takle endringene og bidrar dessuten til et mer bærekraftig hav, sier Hans-Otto Pörtner, forsker ved IPCC.

Arktiske isen blir tynnere

Rapporten fant videre at den arktiske isen smelter for hver måned av året - og blir stadig tynnere.

Hvis den globale oppvarmingen stabiliseres på 1.5 varmegrader over de førindustrielle nivåene, kan det Arktiske havet bli fri for is i september en gang hver hundrede år, viser rapporten.

Ved en global oppvarming på to grader kan dette skje så mye som en gang hvert tredje år.

Permafrost som har vært frossen i mange år er nå i ferd med å varmes opp og smelter. Utbredt smelting av permafrosten kommer til å skje i det 21. århundre, slår rapporten fast.

Selv hvis den globale oppvarmingen holdes til under to grader, kommer likevel rundt 25 prosent av permafrosten som er nærliggende overflaten til å smelte innen 2100.

Hvis klimautslippene fortsetter i samme tempo er det sannsynlig at rundt 70 prosent av denne permafrosten kan forsvinne.

Permafrosten i Arktis inneholder mye organisk karbon, nesten dobbelt så mye karbon som i atmosfæren, og utslippene av dette kan øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren betydelig.

Store endringer i fjellområdene

Disse klimaendringene har ikke bare betydning for folk flest, men spesielt for mennesker som bor i de høyere fjellområdene, ifølge rapporten. De utsettes stadig for flere farer i form av mer ekstremt vær og endringer i vanntilgangen.

Isbreer, snø, is og permafrost reduseres og kommer til å fortsette å minke i framtida. Dette kan igjen føre til ytterlige trusler for mennesker i form av skred, snøskred, steinras og oversvømmelse.

- Endringer i vanntilgjengeligheten kommer ikke bare til å påvirke mennesker som lever i fjellene, men også samfunnene som er mye lenger nede, sier Panmao Zhai, forsker ved IPCC.

- Ved å redusere global oppvarming kan vi hjelpe dem med å tilpasse seg disse endringene, og i tillegg redusere risikoene relatert til å bo i fjellene, sier han.

Mindre isbreer som man blant annet finner i Europa, Øst-Afrika, de tropiske delene av Andes og Indonesia kan miste mer enn 80 prosent av ismassen innen 2100.

Når cryosfæren i fjellene minker kommer også vannet som renner ned fra disse til å påvirke vanntilgjengeligheten i områdene rundt. Dette vil igjen ha konsekvenser for flere sektorer som blant annet jordbruk.

- Alvorlige konsekvenser

Ved å umiddelbart redusere klimautslipp, kan man likevel redusere endringene som havene og Arktis nå utsettes for.

- Det åpne havet, Arktis, Antarktis, og fjellene virker langt unna for mange mennesker, men vi er avhengig av dem og påvirkes både direkte og indirekte av dem på mange måter, sier Hoesung Lee, leder for IPCC.

Han understreker at utfordringene for mennesker fremdeles kommer til å være synlige selv om vi reduserer klimautslipp - men det er likevel mer sannsynlig at det også kommer til å bli mer overkommelig.

- Dermed øker vi også evnen vi har til å bli mer motstandsdyktige, og det kommer til å være mange flere fordeler ved å ha en bærekraftig utvikling, sier Lee.

Ko Barret, nestleder for IPCC, framhever at verdenshavene og cryosfæren har lidd under klimaendringene i flere tiår.

- Konsekvensene dette har for naturen og menneskeheten er fremadstormende og alvorlige. De raske endringene ved havene og de frosne delene av planeten vår tvinger mennesker som lever ved kystlinjene og de mer øde delene av Arktis til å endre måten de lever på.

Ved å forstå hva som forårsaker disse endringene, kan vi styrke evnen vår til å tilpasse oss, slår hun fast.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling