Kritisk, liksom

Stortingspresident Jørgen Kosmo mener demokratiet er i fare fordi journalistene bare bryr seg om underholdning. Hoppsasa, tralalala, kjære politikere, så gjør de det, vet du.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  DET ER IKKE LETT

å få gjennom politiske budskap i media med mindre det dreier seg om en personifisert konflikt. Dette er katastrofalt for folkestyret, fortsetter det slik, står vi til slutt igjen med et embetsstyre.

Det er sommer i hagen til Jørgen Kosmo. Vi skal ha sommerintervju, vi kan snakke om sommerkoteletter og snekring i bladsuset, for snekring liker Kosmo, eller vi kan også snakke om politikk. Han stiller ikke opp til fotografering med en hammer i hånda, han stiller ikke opp til tevling i stresskoffertkasting som Thorbjørn Jagland og statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde under lokalvalgkampen i 1999. Han hopper ikke på trampoline som Erna Solberg gjorde i forfjor, og det kunne han godt gjort, for etter Ernas kroppsprat og trampolinehopp kom Erna-effekten .

JØRGEN KOSMO KLER

seg ikke opp som Oluf, maler fortanna svart og sier humor er viktig og forteller nordnorske skrøner uten f-ordene, som Dagfinn Høybråten gjorde da Dagbladet kalte ham «Mørkemann» og påpekte hans kristenfundamentalistiske holdninger til abort, homofili og bioteknologi før ledervalget i januar. Tre minutter på TV i beste lørdags-tralala-portrett på TV gjør susen når det er hardkjør i de fæle tabloidene . Jørgen Kosmo spiller ikke fotball som Bondevik, eller skråler «La det swinge, la det rock'n'roll» skjærende falskt på TV som kulturminister Valgerd Svarstad Haugland gjorde i Dan Børge Akerøs «Den store klassefesten». Der stilte også SVs Kristin Halvorsen. De synes det var viktig for tilliten at folk «kjenner dem litt».

DEN FRANSKE SOSIOLOGEN

Pierre Bourdieu hevdet som Kosmo at demokratiet sto i fare for å drukne i sensasjonalisme og underholdning, dominert av fjernsynet som det sterkeste medium med sin kortklipte virkelighetsversjon i bestselgeren «On Television». Men etter NRK-monopolets oppløsning er det i tabloidene de bredeste politiske debattene går. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet mener den politiske journalistikken er blitt mer kritisk og at politikernes hjertesukk innebærer at de vil tilbake til partipressa. Men han og Kosmo er enige i en ting: Vi er for opptatt av personkonflikter. Politikken blir privatisert, ideologiene drukner. Debatten om ytringsfrihet hadde gått oss hus forbi om ikke Francis Sejersted hadde kremtet her i avisa forrige helg. Minner derfor om den nye tilføyelsen i Vær Varsom-plakaten: Det er pressens plikt å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

SÅ KJÆRE BONDEVIK,

neste gang du treffer den amerikanske presidenten med Pinocchio-nesa: Vær snill å si at dere ikke snakket bil.