«Kritisk» situasjon: - Nærmer oss uforsvarlig

Kommunehelsetjenestene er stadig mer presset over store deler av landet. - Vi er hele tida på en knivsegg, sier kommuneoverlege.

PRESSET KOMMUNEHELSETJENESTE: Alver kommune, her sett fra Nordhordlandsbrua, melder om kritisk kapasitet helsetjenesten. Foto: Helge Sunde / Samfoto
PRESSET KOMMUNEHELSETJENESTE: Alver kommune, her sett fra Nordhordlandsbrua, melder om kritisk kapasitet helsetjenesten. Foto: Helge Sunde / Samfoto Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

Statsforvalternes ukentlige rapportering viser en jevn økning i antall kommuner som melder om utfordrende eller kritisk kapasitet i helsetjenesten.

Rapporteringen fra uke 50, der mellom 318 og 321 kommuner har svart, viser følgende:

  • Tilgang på personell og kritisk kompetanse oppleves som utfordrende i 177 kommuner, og kritisk i elleve.
  • Kapasiteten hos fastleger oppleves som utfordrende i 130 kommuner, og kritisk i to.
  • Kapasiteten i institusjoner og til hjemmeboende oppleves som utfordrende i 164 kommuner, og kritisk i sju.
  • Kapasiteten hos legevakta oppleves som utfordrende i 98 kommuner, og kritisk i én.

Det er opp til kommunene selv å tolke hva de legger i begrepene «god», «utfordrende» og «kritisk». Vestlandskommunen Alver har de siste to ukene, som eneste kommune, rapportert situasjonen som «kritisk» på samtlige punkter.

- Vi har så lite å gå på, at hvis vi må gjøre mer eller sykefraværet øker, vil vi få problemer med å levere de tjenestene vi skal. Når vi begynner å nærme oss det uforsvarlige, oppfatter vi situasjonen som kritisk, sier kommuneoverlege Terese Folgerø til Dagbladet.

- Veldig krevende

De siste ukene har kommunen opplevd en bratt smitteøkning. I perioden 6. til 14. desember ble det påvist 289 smittetilfeller.

Mye sykdom i den generelle befolkningen betyr nødvendigvis også mye sykdom blant ansatte i helsetjenesten, påpeker kommuneoverlegen. Det slår ut helsetjenesten på to måter, i form av økt sykefravær, kombinert med økt pasientpågang.

- Det er høyt sykefravær i alle deler av helsetjenesten. Det har ført til et noe redusert tilbud i legetjenesten, sier Folgerø.

Kommunen har blant annet sett seg nødt til å omdisponere personell og midlertidig stenge sitt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. De har også fjernet det nasjonale unntaket fra krav om smittekarantene for personer under 18 år for å få bukt med smittespredningen.

Ifølge kommuneoverlegen er sykefraværet spesielt høyt blant ansatte i hjemmetjenestene og på sykehjem.

- Disse må risikovurderes for å tas ut av smittekarantene. Vi er nødt til å benytte oss av unntaksbestemmelsene. Det er veldig krevende.

- Hele tida på en knivsegg

I rapporteringen til Statsforvalterne blir kommunene også spurt om de har ressursoversikter eller beredskapsplaner for å øke kapasiteten i tjenestene, og for å oppskalere TISK og vaksinasjonskapasiteten i henhold til regjeringens krav.

Denne uka svarer 95 kommuner at dette er delvis på plass. To kommuner svarer nei. En av dem er Årdal innerst i Sognefjorden - en liten kommune med i overkant av 5000 innbyggere.

Kommuneoverlege Frode Myklebust, som også er kommuneoverlege i Aurland og Lærdal, forklarer at Årdal forrige uke sto i en særlig krevende situasjon med smitteutbrudd i skolen.

Samtidig som kommunene nå er bedt om å oppskalere TISK- og vaksinasjonskapasiteten, ble en sentral person i dette arbeidet syk.

- Det handler om at alle småkommuner sitter i den klemma at alle har flere funksjoner. Skal du bruke all tid på én funksjon går det ut over en annen. Å lage planer for ressurser man ikke har er ikke så enkelt, sier Myklebust.

STRAMMER INN: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på Dagbladets spørsmål om corona og omikronvarianten. Vis mer

Både Folgerø og Myklebust opplever det som krevende å vurdere hvordan begrepene kommunene er bedt om å rapportere på skal tolkes - hva som avgjør om kapasiteten er «utfordrende» eller «kritisk».

- Kritisk er et sterkt ord, men det er litt kritisk. Vi er kjørt nesten til beinet på legekapasitet, sier Myklebust.

- Det jobbes nå med vaksinasjonskapasiteten, og vi klarer å oppfylle kravene, men vi er hele tida på en knivsegg. Det er ikke unikt for oss, hele Kommune-Norge balanserer på en knivsegg.

- Totalt overstyrt

Situasjonen og oppdragene har gjennom store deler av pandemien skiftet så raskt, forklarer kommuneoverlegen, at de små kommunene ikke har nok ressurser til å omdisponere organisasjonen på en måte som kan bli stående.

Han påpeker at alle kommunene har hatt beredskapsplaner for pandemihåndtering. Disse er imidlertid basert på den nasjonale beredskapsplanen, som tar utgangspunkt i pandemisk influensa.

Coronapandemien har oppført seg annerledes. Planen er heller ikke revidert siden 2014 - noe som ble sterkt kritisert av Koronakommisjonen.

- En ting som kjennetegner en pandemi, er at man er totalt overstyrt i hvor man skal rette innsatsen - hva som skal gjøres når og hvorfor, sier Myklebust.

- Vi har ingen konkrete planer nå. Hvordan kan man planlegge for det regjeringen vil avkreve av oss til ulike tidspunkter? I krisearbeid må vi drive aksjonsledelse, der vi går fra aksjon til aksjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer