Kritisk til FHI-anslag

Smitteverndirektør Geir Bukholms anslag om vaksineeffekt mot deltavarianten får kritikk fra professor Dag Svanæs, men støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

REGNESTYKKE: Smitteverndirektør Geir Bukholm har presentert et anslag om vaksineeffekt mot deltavarianten som blir møtt med både kritikk og støtte. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
REGNESTYKKE: Smitteverndirektør Geir Bukholm har presentert et anslag om vaksineeffekt mot deltavarianten som blir møtt med både kritikk og støtte. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 33.55% Første dose: 66.42%

Nylig presenterte smitteverndirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet et regnestykke overfor VG hvor han kommer fram til at mRNA-vaksiner som Pfizer og Moderna kan være omkring 64 prosent effektive mot deltavarianten etter én dose.

Professor i informatikk ved NTNU, Dag Svanæs, er kritisk til Bukholms regnestykke.

- Det undrer meg at FHI ikke har laget en oppdatert kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning på effekten av vaksine for deltavarianten. I stedet presenterer de tall basert på gjetninger, og presenterer disse uten å fortelle at de er forbundet med stor usikkerhet, sier Svanæs til Dagbladet.

- FHI er betalt av staten for å forske på effekten av vaksine. Jeg synes ikke at de har ivaretatt jobben sin som forskningsinstitutt spesielt godt i denne saken.

SOMMER: Espen Rostrup Nakstad ønsker det norske folk en god sommer. Vis mer

Vesentlig høyere

Tidligere har Folkehelseinstituttets søsterinstitutt i England, Public Health England, funnet at samlet sett er AstraZeneca-vaksinen og Pfizer-vaksinen 33 prosent effektive mot symptomatisk sykdom som følge av infeksjon med deltavarianten etter én dose.

Bukholms anslag for mRNA-vaksinene alene er vesentlig høyere. Slike anslag har betydning for norske myndigheters vurdering og håndtering av epidemien.

- Jeg ser at anslaget på 64 prosent fra Geir Bukholm er basert på usikre antakelser, noe som han også tar høyde for i sin uttalelse. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvor stor usikkerheten er, sier Stian Lydersen, professor i medisinsk statistikk, til Dagbladet.

Svarer på kritikken

Smitteverndirektør Bukholm har blitt forelagt kritikken mot anslaget, og svarer at FHI vil understreke at deres nåværende risikovurdering om deltavarianten bygger på PHEs estimat om 33 prosent vaksineeffekt etter én dose. I tillegg sier han at de også vil understreke at FHI ikke har gjort nye risikovurderinger etter dette.

Videre viser han til at PHE i sin risikovurdering fra 18. juni opererer med at vaksinene har 15 til 20 prosent redusert effekt mot deltavarianten sammenliknet med alfavarianten etter én dose, i stedet for å tallfeste effekten til 33 prosent.

- Vi har bare kommentert dette for å peke på at kunnskapsgrunnlaget for vaksineeffekt etter én dose er usikkert og bør følges videre. Vi vil komme tilbake til dette i nye risikovurderinger, sier Bukholm til Dagbladet og fortsetter:

- FHI er absolutt bevisst sitt ansvar som et forskningsinstitutt, men vi må ha anledning til å kommentere nye risikovurderinger fra Public Health England når de publiserer disse, spesielt når det er Public Health Englands risikoestimater for effekt av en vaksinedose som inntil nå har vært lagt til grunn for våre estimater.

SOMMER: Dette hadde folk på Sørenga å si om sommerferien og coronapass. Video: Lars Eivind Bones. Reporter: Madeleine Hatlo Vis mer

Regnestykket

Mandag ba Dagbladet Bukholm om å utdype hvordan han kom fram til anslaget som han presenterte overfor VG. Bukholm presiserte at hans hovedpoeng var å vise til at PHE nå opererer med 15 til 20 prosent redusert effekt mot deltavarianten sammenliknet med alfavarianten etter én dose, i stedet for 33 prosent effekt etter én dose, slik som de gjorde innledningsvis.

Videre påpekte han at PHEs funn om 33 prosent effekt var et samlet resultat for både AstraZeneca- og Pfizer-vaksinen. Det er imidlertid rimelig å anta at mRNA-vaksiner, som Pfizer-vaksinen, oppnår bedre resultater enn vektorvaksiner, som AstraZeneca-vaksinen.

Deretter forklarte Bukholm at dersom man legger til grunn at mRNA-vaksinene er 80 prosent effektive mot alfavarianten, og at vaksinene er 20 prosent mindre effektive mot deltavarianten, finner man at mRNA-vaksinene er 64 prosent effektive mot deltavarianten.

Bukholm sa at det er oppfølgingsstudier fra flere land, som har blitt utført i perioder hvor alfavarianten har vært dominerende, som har vist at mRNA-vaksinene gir 80 prosent effektivitet etter første dose.

Geir Bukholms regnestykke

Her forklarer Geir Bukholm sitt regnestykke med egne ord:

«Tidligere oppfølgingsstudier fra flere land har vist at beskyttelse mot infeksjon og sykdom med koronaviruset har ligget på rundt 80 prosent for mRNA-vaksinene etter den første dosen. Disse studiene har stort sett vært utført i perioder der alfavarianten har vært dominerende.

I sin Technical report fra 11. juni henviser Public Health England til sin publikasjon der data fra England peker på beskyttelse mot sykdom med alfavarianten på rundt 50 prosent og deltavarianten på 33 prosent etter første dose. Dette er et samlet estimat for begge vaksinene som er brukt i Storbritannia (AstraZeneca- og BioNTech/Pfizer-vaksinen).

I sin Risk Assessment av 18. juni sier PHE at man må forvente en 15 til 20 prosent reduksjon. Dette vil kunne gi ulike estimater for vaksineeffekt, avhengig av hvilken beskyttelse man legger til grunn for beskyttelse mot alfavarianten.

Bruker man den opprinnelige artikkelen fra PHE (50 prosent beskyttelse mot alfavarianten) får man et lavt anslag for beskyttelse mot Delta; bruker man 80 prosent som utgangspunkt som beskyttelse mot alfavarianten, får man 64 prosent (20 prosent reduksjon)».

Denne uttalelsen ble gitt til Dagbladet mandag 28. juni.

Fullvaksinert og beskyttet

Smitteverndirektøren påpekte også at fullvaksinerte har god beskyttelse mot både alfa- og deltavarianten.

- Én dose mRNA-vaksine beskytter godt mot sykdom forårsaket av alfavarianten, og noe mindre mot deltavarianten. Ved smitte med delta etter én vaksinedose vil sykdommen antakelig være mildere enn hos uvaksinerte, og risikoen for å smitte videre vil være lavere enn blant uvaksinerte, sa Bukholm mandag og fortsatte:

- Selv om beskyttelsen mot å få infeksjon og mild sykdom er lavere for deltavarianten etter én dose, er beskyttelsen mot mer alvorlig sykdom med delta like god som for alfa etter den første dosen. To doser er viktig for å opprettholde god beskyttelse mot både mild og alvorlig sykdom over tid.

Dagbladet har gjentatte ganger vært i kontakt med PHE, samt forelagt Bukholms regnestykke, men de har foreløpig ikke kommentert saken.

Når kan du få vaksine?

Hvor gammel er du?

Har du en underliggende sykdom?

Er du helsepersonell?

Tempoet i vaksineringen er forskjellig rundt omkring i landet. Sjekk din kommunes hjemmeside for oppdatert status. Ingen data i testen sendes til Dagbladet.

Nakstad støtter regnestykket

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad presiserer overfor Dagbladet at det er vanskelig å kartlegge vaksineeffekt helt nøyaktig, men at det stadig publiseres data basert på ganske omfattende testing og sekvensring, ikke minst i Storbritannia.

Nakstad uttrykker støtte til Bukholms regnestykke.

- Tidligere studier har vist at én dose mRNA-vaksine gir omkring 80 prosent beskyttelse mot symptomatisk sykdom hvis man eksponeres for alfavarianten, mens beskyttelsen er vesentlig lavere ved bruk av virusvektorvaksiner, sier Nakstad og fortsetter:

- Når det gjelder den nye deltavarianten har PHE nå beregnet at vaksineeffekten etter både mRNA- og vektorvaksiner i én dose er redusert med rundt 15 til 20 prosent. Når man ser flere studier under ett betyr dette i praksis at én dose mRNA-vaksine vil beskytte rundt 65 prosent av dem som eksponeres for deltaviruset mot å bli syke, mens 94 prosent av dem vil være beskyttet mot alvorlig sykdom som medfører sykehusinnleggelse.

KAN STOPPE OPP: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad om den pågående gjenåpningen. Video: Dagbladet TV. Programleder: Bjørge Dahle Johansen Vis mer

Videre sier Nakstad at tilsvarende vil to doser med mRNA-vaksiner være 88 prosent effektive mot symptomatisk sykdom og 96 prosent effektive mot sykehusinnleggelse.

- Det ser med andre ord ut til å være forekomsten av mild sykdom og smittespredning som er mest problematisk i unge befolkningsgrupper som bare har fått én vaksinedose, ikke antallet alvorlige sykdomstilfeller, sier Nakstad.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer