Krohn Devold mot røkla

I Stortinget i dag legger regjeringen fram en viljeserklæring om å sende norske soldater til Sudan. Det er ikke forsvarsministerens fortjeneste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA DAGBLADET

for tre-fire uker siden spurte Forsvarsdepartementets pressetalsmann Martin Lohne om Sudan ville stå på sakskartet for mulige norske utenlandsoperasjoner neste år, var svaret et klart nei. - Vi forholder oss til det som er nedfelt i statsbudsjettet, svarte Lohne. Når utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold for et åpent Storting i dag redegjør for Norges bidrag til internasjonale forsvarsoperasjoner neste år, vil det bli gitt et sterkt signal om at Norge er villig til å delta i en FN-oppnevnt fredsstyrke til Sudan.

PARTENE I SUDAN-

konflikten legger nå siste hånd på et rammeverk til en fredsavtale man håper blir undertegnet til helga. Dette er en fredsprosess Norge og USA har vært svært involvert i. Den norske pådriveren er utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF). Hun ønsker et så sterkt norsk forsvarsbidrag som mulig.

Inntil Thorbjørn Jagland i begynnelsen av november i et Dagblad-intervju gikk inn for norsk deltakelse i en FN-styrke i Sudan, kunne Forsvarsdepartementet fortsette å konsentrere seg om innsatsen i Afghanistan og Irak. Når så Jon Lilletun, parlamentarisk leder i KrF, her i avisa for snaue tre uker siden støttet sin partifelle Frafjord Johnson, måtte Forsvarsdepartementet se i øynene at det var stortingsflertall for et Sudan-engasjement.

JAGLANDS INITIATIV

er en vesentlig faktor til at norske soldater igjen kan bli sendt ut på oppdrag med blå FN-lue og ikke under kommando av NATO, USA eller Storbritannia. Men etter det Dagbladet forstår har Hilde Frafjord Johnson måttet kjempe en hard Sudan-kamp mot sin regjeringskollega Kristin Krohn Devold. I denne saken må hun også ha fått støtte fra utenriksminister Jan Petersen, dette til tross for at Høyre-lederen er partikollega av Krohn Devold.

NORGES FORSVAR

er under total omlegging. Invasjonsforsvaret avvikles og styrkene skal reduseres, samtidig som de skal tilpasses en mer moderne tid. Uten at det kommer offentligheten for øre, er det interne stridigheter både om hva slags styrker Norge skal ha og hva disse styrkene skal brukes til. Da forsvarssjef Sigurd Frisvold etter Krohn Devolds føringer la fram Militærfaglig utredning (MFU) for ei uke siden, gikk det klart fram at mye av norsk forsvarsinnsats skal gjennomføres i utlandet, ikke minst i kampen mot internasjonal terror. Denne utredningen er gjennomsyret av tankegangen til Krohn Devold og hennes medarbeidere.

KROHN DEVOLD

er kjent for sin støtte til USA, ikke minst til forsvarsminister Donald Rumsfeld. Både i deler av UD og blant enkelte i Forsvaret går hun for å være «trigger happy» og «actionpreget». Uten at man kan trekke en direkte sammenlikning, er det grunn til å spørre seg om ikke Krohn Devold og hennes ideologiske samarbeidspartnere i Forsvarsdepartementet utgjør en slags «neokonservativ» fløy i det norske samfunnet.

DET HAR OFTE

vært strid mellom Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i spørsmål om Ola og Kari soldat i utlandet. Striden har vært dysset ned, men blitt mer og mer konkret, ikke minst nå under Bondevik-regjeringen. Det toppet seg da Kristin Krohn Devold dro til Spania på jobb i stedet for å møte i Stortingets utvidede utenrikskomité 31. oktober. Afghanistan-engasjementet sto på dagsordenen. Utenriksminister Jan Petersen skal ikke ha vært særlig blid på sin partikollega den dagen.

Utenriksdepartementet

ønsker å bruke norske militære styrker som en del av utenrikspolitikken, ikke minst i forbindelse med norske meklings- og fredsoppdrag. En slik prioritering har ikke Forsvarsdepartementet. Der tenker man mer militært og i disse dager også mer offensivt. «Nettverksbasert forsvar», «spissing» og «gripbarhet» er blitt stikkord for den nye tida. Avdelinger skal være topp teknologisk utstyrt, spesialtrente og klare til å sendes ut på oppdrag på meget kort varsel.

En slik forsvarsfilosofi retter seg ikke i særlig grad mot tradisjonelle FN-oppgaver. Her dreier det seg om skarpe oppdrag.

DET ER STOR

splid i Forsvaret om selve omleggingen, men det fins også offiserer på flere nivåer som kunne ønske seg et mer tradisjonelt FN-oppdrag i ny og ne. Onde tunger hevder at mye av norsk forsvarspolitikk bestemmes ved at Kristin Krohn Devold og forsvarskomiteens leder Marit Nybakk (Ap) snakker sammen. Det er på tide at det blir en større debatt og mer åpenhet i disse sakene.