Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krohn-forvirring

Danmark har «en klar fornemmelse av at Norge stiller opp» med militære styrker til Irak, sa den danske forsvarsministeren, Svend Aage Jensby, etter et møte med Norges Kristin Krohn Devold i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men versjonene av hva de sa under møtet, spriker.

Spørsmålet om norske bidrag til en såkalt stabiliseringsstyrke i Irak var ett av temaene da Kristin Krohn Devold møtte sin danske kollega Svend Aage Jensby i Ålborg.

Ifølge en talsmann for Forsvarsdepartementet i Danmark spurte Jensby under møtet direkte om Norge kan bidra til et brigadehovedkvarter i Irak. Danmark fikk en «forsiktig positiv tilbakemelding» fra Krohn Devold.

- Vår minister informerte om den amerikanske forespørselen, og hun skulle ta dette med seg til Oslo for drøfte det og vurdere hva Norge eventuelt kunne bidra med, sier talsmannen, som etter dansk skikk ikke skal navngis.

Utgangspunktet er at USA har bedt Danmark stille med ett brigadehovedkvarter samt styrker til stabiliseringen av Irak. Danskene jobber nå med å få flere land til å delta, deriblant Norge.

Overfor dansk presse trakk Jensby fram at Danmark har gode erfaringer i samarbeid med norske militære, blant annet på Balkan.

«Ikke formell»?

Til den danske TV-avisen, som tilsvarer Dagsrevyen, sa Jensby at han har «en klar fornemmelse av at Norge stiller opp». Helt på toppen i sine overskrifter hadde TV-avisen «Norsk ja» til Irak-deltakelse.

Kristin Krohn Devold benektet overfor flere medier i går at Danmark har kommet med en formell forespørsel til Norge. Men Forsvarsdepartementet i Danmark mener noe annet:

- Jeg skulle mene at dette er en formell forespørsel når den kommer på ministernivå, sier den danske talsmannen.

- Danskene sonderer hvem de eventuelt kan samarbeide med, men har ikke rettet noen formell forespørsel til Norge, sa Krohn Devold til NTB.

FN-knute

Spørsmålet om Norge skal sende militære styrker til Irak, er svært innfløkt. Norge var mot krigen fordi den manglet folkerettslig grunnlag. Militær deltakelse uten et mandat fra FN vil bli tolket som om Norge deltar i okkupasjonen av Irak.

Etter det Dagbladet erfarer, jobber regjeringen med å finne måter en deltakelse kan legitimeres på, blant annet gjennom NATO.

Verken statsminister Kjell Magne Bondevik eller utenriksminister Jan Petersen vil kategorisk kreve et FN-mandat for en eventuell norsk styrke til Irak.

- Norge har konsekvent understreket betydningen av at FN gis en sentral rolle i den videre Irak-prosessen. Det er også ønskelig for å gi stabiliseringsstyrkene en ramme som åpner for bredere internasjonal deltakelse. Men vi må nå få avklart FNs rolle så langt som mulig, folkerettslige spørsmål og om eventuelt NATO vil gå inn, sier Kjell Magne Bondevik til Dagbladet.

Heller ikke Utenriksdepartementet kan gi noe klart svar på om et FN-mandat er nødvendig for at Norge kan delta i en stabiliseringsstyrke i Irak.

- Det er ikke mulig å svare på. Alt avhenger av hva som skjer. Men det er klart det ville være problematisk om vi skulle bidra til okkupasjonsstyrkens arbeid, sier UD-talsmann Karsten Klepsvik.

SPRIK: Forsvarsministrene Kristin Krohn Devold og Svend Aage Jensby møttes i Ålborg i går. Jensby spurte og fikk ja til norsk Irak-styrke, sier danskene. Men Jensby spurte ikke «formelt», og Krohn Devold svarte ikke, sies det på norsk hold.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media