VILLE KNYTTE KONTAKT MED TYSKERNE: Kong Olav.
Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
VILLE KNYTTE KONTAKT MED TYSKERNE: Kong Olav. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

Kronprins Olav ville ha Nazi-Tyskland inn i varmen på 30-tallet

Hittil ukjent brev avslører holdningene til Hitler-Tyskland i årene før okkupasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (Dagbladet): Forfatter Tor Bomann-Larsen var i kveld gjest på «Skavlan» i Stockholm, der han snakket om sin nye kongebok «Æresordet», som kommer ut i morgen.

I boka forteller Bomann-Larsen historien til det norske kongehuset fra 1928 og avslutter med kong Haakon og regjeringens flukt 7. juni 1940, etter den tyske invasjonen.

Til Fredrik Skavlan fortalte Bomann-Larsen om kronprins Olavs holdning til Nazi-Tyskland på 30-tallet. På en tid da de første konsentrasjonsleirene var etablert på siste halvdel av 30-tallet, ønsket Olav, som i 1957 ble Norges konge, at Storbritannia og Tyskland skulle samarbeide.

- Hvor sto Olav i forhold til Tyskland på 30-tallet? spurte Skavlan.

- Olav var en ny generasjon,flasket opp etter den russiske revolusjon. I hans verden var det ikke Tyskland som var fienden, men angsten for Russland, kommunismen og revolusjonen. Han ser, som mange i sin samtid, Russland som en trussel mot sivilisasjonen.

Brev til fetterne - Jeg kom på sporet av hans korrespondanse med hans britiske fettere. Det første funnet er brevet han skriver på Skaugum på slutten av 1935. Der skriver han at han er bekymret for Russland og håper det kan komme til forsoning og samarbeid mellom Hitler-Tyskland og England, sier Bomann-Larsen.

- Var ikke dette et fredshåp?

- Jo, det var mange som ville ha fred med Hitler, og som ville ha det altfor lenge. Intensjonen var den beste, men samtidig var det en blindhet overfor det nye rasistiske univers som bygget seg opp, sier Bomann-Larsen.

- Hakekorset ble heist for første gang i Norge i mars 1933 på kronprinsesse Marthas fødselsdag. Det var noen som så og erkjente, men flertallet så en annen vei. Man håpte at Tyskland kunne være et bolverk mot komunismen.