Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kroppen din husker smerte

Rundt en million nordmenn plages i løpet av livet av kroniske smerter. Gjennom dyreforsøk har forskere i Bergen funnet ut at nervecellene husker smerte og endrer oppførsel etterpå. Funksjonen kan være helt sentral for kroniske smertelidelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DYREFORSØK: Rotta er bedøvet og kjenner ikke noe.


ELEKTRODER: Fintfølende elektroder koblet til dyrets nervesystem registrerer de elektroniske smerteimpulsene i en enkelt nervecelle.


SJEFEN: Professor og nevrolog Kjell Hole


FORSKER: Doktorgradsstipendiat og biolog Johannes Gjerstad.


FORSKER: Doktorgradsstipendiat og nevrokirurg Frode Svendsen.

Det knatrer og spraker i høyttaleren i laboratoriet. Lydene er et kor av elektriske signaler fra nervecellene i ryggmargen til rotta som ligger på benken. Her har forskerne bevist at smertesystemene lærer og husker. Her kan nøkkelen til en behandling av kroniske smertelidelser ligge.


ELEKTRODER: Fintfølende elektroder koblet til dyrets nervesystem registrerer de elektroniske smerteimpulsene i en enkelt nervecelle.


SJEFEN: Professor og nevrolog Kjell Hole


FORSKER: Doktorgradsstipendiat og biolog Johannes Gjerstad.


FORSKER: Doktorgradsstipendiat og nevrokirurg Frode Svendsen.

- Kroniske smerter er et stort økonomisk problem. Opptil 50 prosent av alle langtidssykmeldte har dem. Og cirka 25 prosent av de uføretrygdede er plaget, sier professor Kjell Hole (66) på Fysiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

- Men enda mer er det et stort problem for den enkelte. Kroniske smerter gir stor menneskelig lidelse og redusert livskvalitet, sier Hole.

Han leder smerteforskningsgruppen som er i verdensteten på sitt felt.

- I den vestlige verden regner en med at cirka 20 prosent av befolkningen minst en gang i livet må ut av arbeidssituasjonen på grunn av kroniske smerter. For Norges del betyr det at nær en million mennesker rammes, sier Hole.

To typer smerte

Mennesker har to måter å kjenne smerte på. Den ene kan kalles rask smerte. Signalene beveger seg raskt i tykke nervetråder for at vi skal kunne reagere og unnvike det som truer oss.

Den langsomme smerten beveger seg i tynne og fine nervetråder.

- Det er denne smerten som føles infam og verkende, forklarer Kjell Hole.

Det er i dette systemet det kan gå galt, slik at kroniske smerter oppstår. Fagfolkene kaller det patologisk smerte - sykelig smerte - som ikke synes å ha noen fornuftig funksjon. Smerte etter at skaden er leget.

I tillegg til de to smertesystemene som går opp til hjernen, er det smertehemmende systemer som går fra hjernen til ryggmargen. Disse systemene filtrerer bort mange smertesignaler. Filteret kontrolleres blant annet av den såkalte linsekjernen - et viktig emosjonelt senter i hjernen.

Det er en årsak til at psykologi og smerte henger tett sammen.

Smertesignalet

Nervetråden er nervecellens lange arm. I stortåa, for eksempel, ligger en fri nerveende. Nerveenden reagerer på det som kan skade vevet, ved å sende en elektrisk impuls gjennom nervetråden inn til cellen som ligger ved ryggmargens bakhorn.

Når cellen mottar impulsen, reagerer den med å åpne seg og frigi et kjemisk signalstoff. En annen nervecelle ligger tett ved. Veggen på denne cellen har reseptorer som fanger opp forskjellige typer signalstoff.

Mottar reseptorene på den andre cellen riktig signalstoff, reagerer cellen med å sende en elektrisk impuls langs en nervetråd på motorveien opp til en tredje celle i hjernestammen i nakken. Det gjelder den langsomme smerten. Den raske smerten går direkte til talamus (nervesenteret) i hjernen og videre ut i hjernebarken.

Deretter blir signalbanene langt mer diffuse. Sentralnervesystemet er ufattelig komplekst.

En celle snakker

Det har lenge vært en teori at cellene i smertesystemene kan lære og huske, men en har visst lite om hvordan dette skjer. Gjennombruddet kom da nevrokirurg Frode Svendsen (36) tok seg fri fra Haukeland sykehus og ga seg forskningen i vold som doktorgradsstipendiat under veiledning av professorene Arne Kjølsen og Kjell Hole. I seks måneder sto han fast. Metodene han brukte på forsøksrottene, førte ikke fram. Han fant ikke noe nytt.

Å finne noe nytt, er alfa og omega i all grunnforskning.

Slik gjennomføres rotteforsøkene:

Rotta får full narkose og legges på varmepute. En elektrode legges rundt den store isjiasnerven i låret. Elektroden stimulerer nervetrådene som går inn til nervecellene i ryggmargens bakhorn. En annen elektrode føres ned i ryggmargen. Denne elektroden lytter etter elektriske impulser på vei mot hjernestammen. Forskerne søker seg fram til de tydelig fanger inn alle de elektriske impulsene fra en enkelt nervecelle.

- Jeg måtte tenke litt nytt - og forsøkte meg på å gi minst mulig stimulering. Da kom resultatet, forteller Frode Svendsen.

... og den lærer

Svendsens eksperiment besto i først å gi forsøksdyret én eneste sterk smertestimulering i isjiasnerven, for deretter å observere i ryggmargen hva neste celle på veien ga av elektriske smerteimpulser til hjernen.

Det viste seg at ved ny svak stimulering av isjiasnerven, ble antallet elektriske smerteimpulser målt i ryggmargen raskt doblet og etter hvert tredoblet i de seks timer lange forsøkene!

Dette er beviset for at en nervecelle husker en smerte og endrer oppførsel i etterhånd. Funksjonen kan være helt sentral for kroniske smertetilstander.

- Umiddelbart viser forsøket at det ved sykehusoperasjoner ikke er nok å gi narkose, siden nervesystemet utenfor hjernen husker smertene. Det må gis lokal eller spinal bedøvelse i tillegg, for å motvirke kroniske smerter, sier Kjell Hole.

EU-millioner

Gjennombruddet vakte EU-kommisjonens interesse, og forskning koordinert av Kjell Hole fikk i fjor 6,3 millioner kroner i støtte.

Det er ikke rart. Både samfunnet og enkeltindividene betaler i dyre dommer for kroniske smerter. Den svenske legemiddelgiganten Astra er en nær samarbeidspartner.

- I dag er behandlingen av kroniske smerter veldig dårlig. Legene er til dels hjelpeløse. Ved å få innsikt i mekanismene og forstå hvilke signalstoffer og reseptorer som er involvert, kan vi finne medisiner mot kronisk smerte. Det er målet, sier Hole.

Han anslår at det kan ta 10- 12 år før en har nye medisiner.

- Da må det kanskje brukes milliarder på utvikling og testing, sier Hole.

Følelsesstyrt

Doktorgradsstipendiat og biolog Johannes Gjerstad (30) i smerteforskningsgruppen skal gjøre liknende rotteforsøk som Frode Svendsen, men da for å se hvordan de nedadgående smertehemmende systemene virker. Det er én vei å gå for å finne framtidas medisin.

- Smerte er en individuell og subjektiv opplevelse. Smerten styres av den psykologiske tilstand vi til enhver tid er i. For eksempel føler vi mindre smerte i en panikksituasjon. Vårt behov for å beskytte oss mot smerte varierer fra situasjon til situasjon, forklarer Gjerstad.

Hvordan smerte tåles varierer også sterkt fra individ til individ, men forskerne tror mange kvinner tåler mindre smerte enn mange menn.

Tilstander av kronisk smerte er ofte onde sirkler. Langvarige smerter kan føre til depresjon. Siden det emosjonelle er viktig for de smertehemmende systemene, vil en depresjon ofte gjøre smerteopplevelsen verre.

- Det synes som om stress kombinert med mestring aktiverer smertehemmende systemer, mens stress kombinert med ikke-mestring virker motsatt, sier Gjerstad.

Dør for menneskene

Det er uhyre sjelden at pressen får observere og fotografere dyreforsøk. Professor Kjell Hole sier at diskusjonen om dyreforsøk er viktig og at det etisk sett er et problem om dyr opplever smerte.

- Våre rotter er i narkose og føler ikke smerte. De blir avlivet straks etter forsøket, sier han.

Han forklarer at smerte er noe som oppstår i individer, og at det ikke fins alternativer til forsøksdyr i forsøk som dette. Rottene dør for at menneskene kan få bedre livskvalitet en gang i framtida.

Hole forteller hva forskernes belønning er, for de tjener ikke godt:

- Det er å få vite noe som ingen har visst før.