Krybben er tom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den langvarige og nesten traumatiske nestlederstriden i Arbeiderpartiet kan vise seg å ha vært utkjempet forgjeves. Åtte fylkesledere varsler nå støtte til et forslag til vedtektsendring som, hvis det får to tredels flertall på landsmøtet, innebærer at det bare skal velges én nestleder. Og hun er selvskreven. Ingen har hittil stilt spørsmål ved Hill-Marta Solbergs posisjon som nestleder. Vi må derfor ta for gitt at hun får fornyet tillit under valgene søndag. Da vil striden om hvem som er best egnet til å bli den andre nestlederen, være løst på verste foreldremaner når barna krangler om et begrenset gode. Som straff for gnyet, blir da gjerne beskjeden: Ingen får!
  • Mer enn noe har nestlederstriden demonstrert hvor ribbet den en gang så brusende ørnen blant partiene er. Det gamle statsbærende partiet har fra regjeringsposisjon vært vant til å dele ut hundre interessante verv til sine dyktigste og mest ambisiøse tillitsvalgte. Ministerposter, statssekretærer, politiske rådgivere nærmer seg et tresifret antall. Det har vært nok av stillinger til byrepresentanter, distriktsrepresentanter, kvinner og menn, tradisjonalister, modernister, heterofile og homoseksuelle. Og på Løvebakken har vararepresentantene rykket inn og blitt profilerte rikspolitikere før de har blitt faste representanter. Der har partiledelsen flyttet brikkene som på et sjakkbrett. Talenter har fått komitélederverv i ung alder. Ungsauer er blitt satt på statsministerskole.
  • Nå er det nesten bare sorgen i Ap. Gallupene er bedrøvelige. Den påtroppende partilederens popularitet er synkende eller stabilt lav. Observatørene mer enn indikerer i sine bøker at partiets storhetstid definitivt er over. Arbeiderpartiet minner mest om et deklassert adelskap. Det opprettholder formene, men har mistet både makt og privilegier. Det eneste som nå finner veien til medienes førstesider, og dermed til velgerne, er vrinskene fra hestene som biter hverandre i krybben.