Kryper til korset

Til slutt må også den største avgud i moderne tid krype til korset. Lenin blir nok snart begravet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Uten noen dyptpløyende teologisk begrunnelse har den russiske kirken nylig erklært at folket i en folkeavstemning bør bestemme om den russiske revolusjonens leder Vladimir Ilitsj Lenin skal begraves. Etter at han døde, i januar 1924, ble han balsamert, og stilt ut for publikum i et mausoleum som ble bygget på Den røde plass i Moskva. Han ble et bilde på en vanvittig ide; at både Lenin, kommunismen og den ferske Sovjetstaten skulle ha evig liv.

LENIN VAR EN GÅTE mens han levde. I de snart 86 årene som har gått siden han døde har han mest av alt vært et spøkelse. Men selv døden gjorde ham ikke til noen mindre gåte. Lenin ble tidenes kanskje mest bisarre paradoks. Han var den europeiske intellektuelle som endte som en asiatisk avgud, stilt ut til allmen beskuelse og gudsdyrking i en stat som var erklært antireligiøs, og sendte troende av alle andre slag til straffarbeid og død i Sibir.

MEN SELV OM det har gått snart 14 år siden Sovjetstaten gikk i graven, ligger Lenin fortsatt på Den røde plass. Og kontroversiell som alltid, skaper han ennå strid. Et lite flertall av folket mener det nå er på tide å begrave revolusjonslederen. Men så mange som 35 prosent mener at han fortsatt skal trone i sin glasskiste på Den røde plass. Hen ligger i det rosa-aktige lyset han har badet i siden balsameringen etter sin død, når han ikke har blitt badet på ordentlig hver sjette uke i den balsameringsvesken som fortsatt er hemmelig, men som gir liket en skinnende glans.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA LENIN kom hjem til Russland revolusjonsvåren 1917, kom han med en sjelden innrømmelse. «Jeg kan veldig lite om Russland. Simbirsk, Kazan, Peterburg, eksil - det er alt jeg kan». Hvis han hadde kunnet følge med fra sitt mausoleum ved maktens høyborg i Moskva, kunne han ha fått vite veldig mye mer. Om hvordan Josef Stalin brukte hans døde legeme til å bygge opp sin politiske karriere. Om hvordan rundt 20 millioner mennesker døde i politisk terror og slavearbeid fra slutten av 1920-tallet. Om hvordan økonomien gikk i stå i det systemet som ble kalt kommunistisk, og til slutt stoppet helt opp, kvalt av korrupsjon og ineffektivitet. Lenin kunne til og med fått med seg at det på 1990-tallet ble alvorlig diskutert om man skulle tjene penger på hans lik. At han rett og slett skulle ut på jordomseiling, og stilles ut som en annen klovn, i hver storby eller avkrok der noen kunne ha glede av å se på liket. Og kanskje hadde han tenkt - siden sentimentalitet var ham en fjern tanke - at pokker heller, hvorfor ikke. For hvem var det som rett etter revolusjonen sa dette om en neve dollar som noen amerikanske forretningsfolk ville investere i Lenins Sovjet: «Penger lukter ikke!»

PRESIDENT Vladimir Putin sa i sommer at det nå var på tide å få Lenin i jorda. Siden har guvernører og andre fulgt opp, og nå sist altså kirken. Lenins kone Nadesjda Krupskaja ville at hennes mann skulle begraves på vanlig måte, ved siden av sin mor i St. Petersburg. Hva myndighetene til slutt bestemmer, er vanskelig å si, men alle andre ledere fra sovjet-tida ligger begravet bak Lenins mausoleum, ved Kremls mur. Kjenner jeg Lenin rett, ville han nok mene at dette mer er et spørsmål om politikk enn om sentimentalitet, så han hadde nok valgt seg Kreml.