Hagen-saken:

Krypto-metode gir håp: - Ekstremt

Samtidig som politiet «kraftsamler» innsatsen mot krypto-sporet, utvikler amerikanske myndigheter verktøy som avslører hemmelige overføringer. - Vi er villige til å hjelpe, sier de til Dagbladet.

JAKTER SVAR: Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem på Fjellhamar 31. oktober i 2018. Siden har ingen sett henne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
JAKTER SVAR: Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem på Fjellhamar 31. oktober i 2018. Siden har ingen sett henne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

LØRENSKOG/OSLO (Dagbladet): Tre år etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien i Lørenskog, har politiet tatt et avgjørende og bevisst valg i jakten på svar.

Nå skal etterforskerne «kraftsamle» sin innsats og rette den mot de såkalte krypto-sporene i saken. Politiet håper at informasjonen som skjuler seg langs disse digitale avtrykkene, omsider kan lede dem til en oppklaring i Norges største krimgåte, men sporene er vanskelige å tyde.

Veien til etterlengtede svar er fordekt av teknologi som har gitt gjerningspersonene tilnærmet full anonymitet, men det digitale sløret kan være i ferd med å revne.

Nå utvikler teknologiske tungvektere og amerikanske myndigheter verktøy som i teorien kan la politiet kikke bak i kulissene. Lykkes de, er de villige til å bistå også norsk politi, bekrefter amerikanske myndigheter overfor Dagbladet.

NY SERIE: Her er de første bildene fra innspillingen av Netflix' Lørenskog-serie om forsvinningen av Anne Elisabeth Hagen. Video: Henning Lillegård / Magnus Paus. Vis mer

Ga utfordring

Det var i fjor høst at mastodonten IRS, det amerikanske skattevesenet, i praksis kom med en utfordring til amerikanske selskaper:

Går det an å utvikle verktøy som kan spore selv de aller mest fordekte kryptovalutaene?

Svarene IRS fikk, var oppløftende.

- I utgangspunktet jobbet vi med å slå fast om metodene kunne lede til noe av verdi, og det virket lovende, så vi satte i gang med fase to: Å bygge noe nyttig, sier Jared Koopman til Dagbladet.

Han er direktør for avdelingen i IRS som etterforsker cyberkriminalitet. Under seg har Koopman et team av etterforskere som blant annet fokuserer på det mørke nettet og kryptovaluta. Han leder også arbeidet med å utvikle de banebrytende verktøyene, og Koopman er optimistisk.

- Ja, det er jeg. Jeg er håpefull. Det er mange skarpe sinn som jobber med dette, folk som virkelig er eksperter på området, sier Koopman til Dagbladet.

Politiet: Åpen for samarbeid

Øst politidistrikt forteller til Dagbladet at de allerede har samarbeidet med en rekke land i etterforskningen av Hagen-saken. Nøyaktig hvilke land og nøyaktig hva de har samarbeidet om, ønsker ikke politiet å gå ut med.

- Vi samarbeider med alle som vi mener kan hjelpe oss i saken, sier påtaleansvarlig Gjermund Hanssen.

Han ønsker imidlertid ikke å svare på spørsmål om hvordan de vurderer potensialet i verktøyet IRS utvikler.

- Erfaringer fra andre saker de siste åra har imidlertid vist at politiet får et stort fortrinn i kriminalitetsbekjempelsen når vi lykkes med å ta ned tjenester, eller bryte gjennom krypteringer som de kriminelle har følt seg trygge på. Det er vårt mål at vi skal klare dette i denne saken også, enten vi gjør det alene eller i samarbeid med andre, sier påtaleansvarlig Hanssen.

MULIGE FUNN: Disse små, blågrønne flekkene kan indikere at politiet har funnet nye blodspor i Tom Hagens bolig i Sloraveien 4. Foto: NTB Scanpix / Reporter: Marie Røssland Vis mer

Brukte Monero

Det IRS' cyberkrimavdeling ønsker seg, er et eller flere verktøy som kan spore og/eller gi informasjon om overføringer med såkalte «layer 2»-kryptovalutaer.

Det er en type kryptovaluta som enkelt forklart har ytterligere et lag med hemmelighold, sammenliknet med for eksempel Bitcoin.

I Hagen-saken spiller kryptovalutaen Monero en viktig rolle. Monero er en såkalt «layer 2»-kryptovaluta. Den angivelige motparten i Hagen-saken, krevde om lag 90 millioner kroner i løsepenger utbetalt i Monero.

Det ble også kommunisert i koder ved hjelp av bitcoin. Ved å overføre spesifikke summer til den angivelige motparten, kunne man sende spesifikke beskjeder.

Kodespråket ble beskrevet i trusselbrevet som ble funnet i Sloraveien etter at Anne-Elisabeth Hagen hadde forsvunnet.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Slik fungerer det

For å forklare hvordan en kryptovaluta gir anonymitet, kan de sammenliknes med hvordan en bank fungerer.

For å åpne konto i en bank, må du dokumentere deg. For å åpne en kryptovaluta-konto, behøver man ikke det. I stedet får man to nøkler, én offentlig og én privat. Den offentlige er i bunn og grunn et kontonummer du kan dele med andre, for å få overført penger. Den private er i praksis en pin-kode, som lar deg trekke penger fra kontoen.

Hvem som eier kontoen, vet ingen bortsett fra den som eier den.

Kryptovaluta bygger på såkalt blokkjede-teknologi. En blokkjede er i bunn og grunn et nettverk av datamaskiner hvor alle medlemmene av nettverket sitter på ett felles regnskap.

Bitcoin gjør dette regnskapet offentlig tilgjengelig, og viser hvilke kontoer som har sendt penger til hverandre og hvor mye penger som er overført. Monero maskerer hvilke kontoer det dreier seg om, og kan selv ikke se informasjonen.

VED FENGSELET: Forsvarer Svein Holden forlater fengselet. Video: NTB Scanpix. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Håper å se mønstre

I første omgang ønsker IRS og cyberkrim-avdelingen å utvikle et verktøy som kan avsløre mottakeren og avsenderen av spesifikke overføringer.

Det vil derimot ikke hjelpe i Hagen-saken.

Det er allerede kjent for norsk politi til hvilken Monero-konto motparten krevde å få utbetalt løsepengekravet på cirka 90 millioner kroner.

IRS ønsker imidlertid ikke å gi seg med det.

De ønsker at verktøyet også skal kunne fortelle hvilke andre kontoer de spesifikke mottaker- og avsender-kontoene har samhandlet med tidligere.

Her kan det åpenbare seg mønstre, og det kan være til stor hjelp for politiet - også i Hagen-saken.

PÅVIRKET MARKEDET: På datoene Tom Hagen kjøpte og overførte Monero, kan man se tydelige endringer i verdien av kryptovalutaen. Video: Marie Røssland Vis mer

- Går veldig bra

Hvis verktøyet kan belyse dette, og kanskje også mer, vil resultatet i så fall kunne bli en politi-revolusjon, mener IRS-direktør Koopman.

- Det ville ha vært ekstremt. Akkurat nå har vi et anonymisert økosystem som gjør det vanskelig for politiet å etterforske og følge økonomiske spor. Å være i stand til å kunne avsløre deler av dette, uavhengig av hvilke deler det måtte være, skaper nye elementer politiet kan utnytte når det foregår kriminell aktivitet, sier Koopman.

- Når håper du verktøyet kan være tilgjengelige for dere?

- Vel, jeg hadde håpet at de skulle være tilgjengelig allerede for seks måneder siden, men vi vet ikke helt, svarer Koopman.

Men det er ikke cyberkrim-sjefens lyse sinnelag, som gjør ham håpefull og optimistisk. På spørsmål om hva selskapene IRS har inngått et samarbeid med sier om framgangen de gjør, svarer han fornøyd:

- Det går veldig bra. Vi er løpende kontakt med dem.

Cyberkrim-direktøren i IRS advarer likevel mot å tro at disse verktøyene i seg selv kan løse forbrytelser som har involvert en kryptovaluta.

- Å belyse en hemmelig overføring er ikke det samme som å knytte en overføring til en person. Med dette verktøyet håper vi å kunne belyse hemmelige transaksjoner, og framskaffe mer informasjon om kjente transaksjoner. Deretter begynner en annen jobb med å identifisere de som står bak kontoene og overføringene, sier Koopman.

Åpen for USA-hjelp

Dagbladet har vært i kontakt med Richard Beck Pedersen i Kripos' cypergruppe NC3. Han forteller at han ikke kjenner til statusen i USA, men understreker at dette er et av landene norsk politi samarbeider med om kriminalitetsbekjempelse.

- Hvis vi mener at det er hjelp å få der, så vil vi spørre om det. Akkurat som vi vil overfor andre land vi samarbeider tett med. Skulle det være vi som knekker denne nøtten, vil vi selvfølgelig dele det med våre samarbeidspartnere, sier Pedersen.

- Hvor avgjørende er internasjonalt samarbeid her?

- Jo vanskeligere nøtter du skal knekke, jo bedre er det å ha folk som hjelper til. Det internasjonale politisamarbeidet er stadig mer sentralt i det vi driver med. Hvis hver enkelt nasjon skulle knekke Monero på nytt hver gang, så hadde det vært ganske begrensende for effektiviteten i kriminalbekjempelse. Så må vi selvsagt også forsikre oss om at metodene som deles og benyttes tåler det norske regelverket.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer