Kugalskap en global farsott

Vel vitende om risikoen eksporterte Storbritannia og flere andre EU-land store mengder kjøttbeinmel til 80 land. Forskere frykter nå at eksporten av dyreftret har bidratt til å spre den grusomme og dødelige sykdommen kugalskap til alle verdenshjørner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens europeiske medier og politikere har vært opptatt av utbruddet av munn- og klovsyke i Europa, har det gått oss hus forbi at fagfolk i Verdens helseorganisasjon nylig holdt et krisemøte om utbredelsen av kugalskap. Forskere mener det bare er et tidsspørsmål før vi får de første store utbruddene i Polen, Russland og flere andre østeuropeiske land. Men det stopper ikke der. Midtøsten og Sørøst-Asia står for tur.

- Vi snakker om en mulig global utbredelse - helt og holdent skapt av Storbritannia og EU. Det er ufattelig at myndighetene ikke har slått ned på dette før nå. Men nå er det for seint uansett, sier økofilosof Sigmund Kvaløy Setreng til Dagbladet.

Startet i England

Bovin spongiform encefalopati (BSE), eller «kugalskap», ble første gang oppdaget hos britisk storfe i 1986. Sykdommen har siden vist seg å ramme flere pattedyrarter, også mennesker. Når mennesker spiser infisert kjøtt, særlig nervevev, som ryggmarg og hjerne, risikerer vi å bli smittet.

Hos mennesket forårsaker BSE den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs' sykdom (vCJD), som ble oppdaget i 1996.

Forskerne fant etter hvert ut at det hele stammet fra infisert kjøttbeinmel. Beinmelet var sammensatt av forskjellig slakteavfall, først og fremst fra hjernemasse og beinmarg.

Dersom produsentene hadde holdt høy nok temperatur under produksjonen av kjøttbeinmelet, ville verden sannsynligvis sluppet kugalskapskandalen. Men profittbegjæret har vært så stort at man har gitt blaffen i temperaturkravene.

Forbudt, men...

Etter de første avsløringene ble det allerede i 1988 vedtatt et forbud mot bruk av kjøttbeinmel til storfe i Storbritannia.

Landets myndigheter tillot imidlertid at produsentene eksporterte britisk kjøttbeinmel til andre land helt fram til 1996. Men andre EU-land fortsatte denne eksporten helt fram til årsskiftet 2000/2001.

Ifølge FNs matvareorganisasjon, FAO, ble EU-landenes eksport av det proteinrike kjøttbeinmelet tredoblet fra 1991 til 1995. Halvparten av dette ble i 1999 eksportert til Polen - men også andre østeuropeiske land, deriblant Russland, importerte store mengder ftr på hele 90-tallet.

Flere andre land står på lista over storimportører. Mellom 1980 og 1996 importerte Indonesia 600000 tonn kjøttbeinmel. Thailand importerte i samme periode 185000 tonn, mens Taiwan og Filippinene importerte henholdsvis 45000 og 20000 tonn ftr, viser EU-tall.

Setreng mener det er grunn til å anta at BSE også har slått rot i USA, en av verdens største eksportører av storfekjøtt.

Verdens helseorganisasjon tar utviklingen på dypeste alvor. Ved månedsskiftet mars/april ble det holdt et krisemøte om BSE, der et av temaene var utbredelsen av kugalskap til tredje verden-land.

Snikende trussel

- Resultatet kan bli en kriseartet matmangel i store deler av verden, tap av arbeidsplasser og ødelagte økonomier. For når kugalskap påvises, må det gjennomføres storstilt slakting for å hindre ytterligere spredning av sykdommen, sier økofilosofen.

Han peker også på sykdommens lange inkubasjonstid. Det kan gå 10 til 15 år før dyret viser symptomer. Men fra et menneske spiser infisert kjøtt til man kan konstatere utbrudd av Creutzfeldt-Jakobs' sykdom (vCJD) tar det atskillig kortere tid.

- Vi står med andre ord overfor en snikende og svært alvorlig helsetrussel som om noen år kan slå ned som en bombe i en rekke land.

Når vCJD først er der, har ikke mennesket en sjanse. Utgangen er døden.

SNUBLET PÅ VEI TIL DØDEN: EU satte i gang masseslakt av storfe for å stabilisere kjøttprisene etter utbrudd av kugalskap. Denne kua mistet balansen på vei fra slakterbilen til slaktehuset i Euskirken i Tyskland 3. april i år. 400000 kuer skal være slaktet i Tyskland.