Kulens mysterium

Verdens ledende matematikere bekrefter at Poincarés antakelse er bevist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA ER DET med matematikk som får lekfolk som meg til å falle i staver når jeg hører om løsningen på Poincarés formodning? Jeg tror det må ha med matematikkens vesen å gjøre: Den handler jo om å gi svært kompliserte forhold det enklest mulige uttrykk. Slik er matematikk i slekt med poesi. Jeg skjønner ikke bæret av Poincarés formodning bortsett fra at det visstnok handler om egenskaper ved geometriske former. Hans poeng skal være at alle former som ikke har et hull i seg, som en smultring, er en kule. Og en kule kan strekkes ut i det vide og brede, mens en gjenstand som har et hull gjennom seg, kan det ikke. Overført på rommet: Astronomer diskuterer med stor intensitet hva slags form universet har, om dens topologi likner en kule, en smultring eller noe mye mer komplisert.

NÅ JA; DETTE ER nok amatørens forståelse av noe som antakelig har opptatt matematikere siden tidenes morgen. Den franske matematikeren Henri Poincaré, som arbeidet intenst med det som kalles algebraisk topologi, formulerte sin formodning i 1904, men den er først nå sannsynligvis blitt bevist. Det er den russiske matematikeren Grigory Perelman som har greid dette mesterstykket. Nå har en rekke matematikere bekreftet at det virkelig dreier seg om en løsning på den vel hundre år gamle matematiske nøtta Poincaré tenkte ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN I DEN MODERNE medieverden er også matematikere som gjør bragder, stjerner for en dag eller to, og alles øyne, også kameraøyne, er nå rettet mot Perelman og hans institutt i St. Petersburg. Men ikke bare det: Han skal nå også vurderes for en av de høyest hengende prisene for matematikere, Fieldsmedaljen, som regnes som matematikkens Nobelpris. Men Perelman er ikke å finne. Ikke har han mobiltelefon, et sikkert tegn på at mannen er en raring. Og ikke svarer han på mail, hvilket er like merkelig. Mannen er søkk vekk. Det rapporteres at han kan ha vandret ut i de russiske skoger for å lete etter sopp, og at det kan ta uker og måneder før han dukker opp.

DETTE VISER at matematikere er en egen rase innenfor vitenskap. De befinner seg i ytterkanten av det rasjonelle, men er selv det rasjonelles fremste ivaretakere. Ingen er så opptatt av materien som matematikere, men få er så lite materialistiske. Folk flest vil antakelig i dag alltid finne en god grunn for å si ja til mer penger, men matematikere er brydd når de blir tildelt pengepremier for sin vitenskap. Det har slått meg når jeg har vært til stede under utdelingen av den årlige Abel-prisen. Slik er de virkelig intellektuelle. Det ser ut til at de holder seg unna pengene for å opprettholde konsentrasjonen om sine likninger.

MEN OM IKKE PERELMAN ønsker virak om sin person, er han nå for lengst innskrevet i matematikkens hall of fame. Kanskje dukker han opp i Oslo som Abel-prisvinner. Det blir først når beviset hans er vel etablert, sier vår egen matematiker på internasjonalt nivå, professor Erling Størmer når jeg ringer. Og da må vel tildelingen skje inne i Nordmarka, langt fra folk, men nær sopp og bær.