Kultur og innavl

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KULTURKAMP: Frp er frenetisk opptatt av nytteverdi. Det som ikke lønner seg har ikke livets rett, og bør ikke holdes i live ved statlige overføringer. I iveren etter å måle kunst i nytteverdi, glemmer Frp dens egenverdi. Et fremmed begrep i Frp’s snevre kulturverden. At noe har verdi utover hva det kan omsettes for i kroner og øre, er et regnestykke som blir for komplisert i Frp’s verden. At det kreves en viss innsikt og dannelse for å forstå hva som ligger i begrepet egenverdi, gjør det ikke akseptabelt å ikke forholde seg til det. (les; det vi ikke kan eller vil forstå, betrakter vi som verdiløst!) I et slikt perspektiv er Frp’s motstand mot å bruke penger på kunsten et uttrykk for den samme ignoransen som gir næring til fremmedfrykt og rasisme.

Å sørge for at kunstnere har noenlunde akseptable vilkår for å skape og leve, koster litt. Men i Frp’s verden er det for dyrt, det er urettferdig, og er dessuten uttrykk for sosialisme. Kunstnere leverer viktige bidrag til samfunnet. Å hevde at de har «sugerør i statskassa» er en vulgær retorikk som altfor mange kjøper. For hver krone vi investerer i kunst, får vi tifold igjen. Men at kulturen tilfører samfunnet store verdier i form av opplevelser, ideer, diskusjoner, og provokasjoner, er lite egnet til kvantitativ analyse, og blir således altfor komplisert å ta med i den forenklingen som preger Frp’s retorikk. Det er dessuten særdeles arrogant for hvem som helst å gjøre seg til dommer over hva vår ettertid vil betrakte som verdifullt.

Uten kunsten og dens evne til å bane vei, provosere, glede, utfordre og forandre, ville folk flest fort miste fotfestet. At det for noen kan ta litt tid å oppdage hva de mistet er en annen sak. Og at det er kunst med liten nytteverdi som trekker mennesker til Roma, Barcelona, Paris, og så videre forbigås i stillhet i Frps forenklede selvangivelse. Sannheten er at det er kunsten som bidrar til å opprettholde sivilisasjonen Frp er så opptatt av. Det er gjennom vilje til innsikt og kunnskap man best former sitt syn på hvordan verden ser ut, og hva den bør være. Et parti som så til de grader baserer sin politikk på overforenkling og påstanden om at folk flest vet best, er dømt til å mislykkes. Ikke målt i velgeroppslutning, men i redelighet og dannelse.

At Frp velger å benytte seg av folks manglende innsikt til å bygge fordommer, skape fronter og bryte ned tilliten og forståelsen for hva det innebærer å være kunstner i Norge i dag, er både et uttrykk for manglende innsikt, og vilje til å bruke den samme innsiktsløsheten til å fordumme sine velgere.

Et folk som er villig til å la seg styre basert på en politikk preget av kunnskapsløshet og en fiendtlig holdning til det som ikke kan forstås av alle, vil uvegerlig føres ut i en malstrøm av fordommer, frykt og irrasjonelle forestillinger om verden rundt seg. Det samme folket vil etter ei tid kunne brukes til nær sagt hva som helst. Anti-intellektualismen har som kjent ført nasjoner utfor stupet mer enn en gang. Det er i møte med det man ikke umiddelbart forstår, det man ikke kan regne ut, det som beveger og provoserer, at menneskene utvikles og lærer seg selv og andre å kjenne. Det er gjennom å åpne seg for andre menneskers godhet og vilje til å skape, at man dyrker fram sjenerøsiteten og kjærligheten som slår fremmedfrykten i hjel. Det er ved å ydmykt bøye seg i støvet for dem som kan noe annet enn seg selv at man har mulighet til å kvitte seg med sine egne vrangforestillinger. Lære noe nytt om verden og livene som leves der.

Det kommer ikke av seg selv. Det krever innsats. Man må åpne for det ukjente, man må ville jobbe mot et samfunn av nestekjærlighet, toleranse og åpenhet. Man må gjøre seg tilgjengelig for kunnskap og fjerne barrierene som danner grobunn for viltvoksende egoisme, misunnelse og hat. For Frp blir det for dyrt! Deres credo gir næring til barrierene: La oss heller satse på å dyrke våre egne. Innavl er kanskje dumt, men det er trygt, og vi vet hva vi får. Degenererte nordmenn med tilpasningsevner på linje med Dovregubben. Og er det noe vi trenger i et verdenssamfunn som utvikler seg i stadig mer kompleks og multikulturell retning, så er det jo mennesker som ikke skjønner noe av det. Inspirasjon kan vi jo få ved å analysere hverandres navlelo.