Kultur og ledelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem er kompetent til å lede en kulturinstusjon - en økonom eller en med kunstfaglig utdannelse? Dette er kjernen i den diskusjon som pågår ved Henie Onstad Kunstsenter etter at Gavin Jantjes sluttet i stillingen som kunstnerisk leder. Ifølge Dagens Næringsliv har styret, i stedet for å utlyse stillingen som kunstnerisk direktør, nedsatt en komité som skal se på alternative løsninger.

Diskusjonen ved kunstsenteret og det spørsmålet som ligger til grunn for den, har prinsipielle sider som peker langt ut over denne konkrete institusjonen. Alle kulturinstitusjoner konfronteres med ujevne mellomrom med konflikten mellom kunstneriske og økonomiske hensyn. Derfor er det av avgjørende betydning om den kunstneriske ledelsen er underordnet en bedriftsøkonom, eller om økonomen er underordnet den kunstneriske ledelsen.

Til samme avis formulerer tidligere sjef for Museet for samtidskunst problemet slik: «Hvis man bare har tenkt å være et sted, som Oslo Konserthus, kan man klare seg uten. Men skal man være en kunstinstitusjon med en klar kunstnerisk profil - som Oslo-Filharmonien - er det viktig med kunstnerisk ledelse.»

Uten en profil blir institusjonen bare en slags postboks eller møteplass for tilfeldige hendelser og hensyn. Profilen er institusjonen. Og profil er uttrykk for vilje - en vilje som må representeres ved et menneske med armslag og beslutningsmyndighet. Det gjelder så vel for teatre, museer, kinodrift og andre kulturinstitusjoner. Til dette kommer det rent faglige hensynet: Det er ikke det samme å bestyre en smørfabrikk som å lede en kulturinstitusjon. Ledelse krever nok sin mann eller sin kvinne, men det krever også fagkompetanse og inngående kjennskap til institusjonens oppgave og egenart.

Vel skal driften av kulturinstitusjoner være økonomisk sunn, men en tro på at det er pengene som genererer kvalitet og dermed nye penger, ligger i tida. Slik er det ikke. Oppgaven til en slik institusjon er av kunstnerisk art. Det er kvaliteten ved utstillinger, samlinger, teater- eller kinoforestillinger som skal trekke publikum, med den bivirkningen at økonomien blir god.