Kulturby? Hvor da?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Har du hørt at det har foregått noe kulturgreier i Stavanger?

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel ser oppbrakt ut.

– Det er alltid noe kultur på gang der nede, sier jeg.

– Jojo, men her snakker vi om et arrangement av gigantiske proporsjoner. I all hemmelighet har Stavanger feiret at byen er europeisk kulturby. Jeg leste om dette forleden. Yes, tenkte jeg, dette vil jeg være med på. Men så viser det seg at det allerede er slutt. Mannen i gata er helt i villrede. I går spurte NRK folk om de visste hvilken by som hadde vært europeisk kulturby i år. Svarene var helt i ørska. Ingen nevnte Stavanger.

– Det er kanskje fordi de har festivaler året rundt der borte. Kulturby-greiene har kanskje druknet i mengden?

– I kveld er i hvert fall hele dritten over. Avslutningsseremoni med 700 sangere som skal framføre «en bukett sanger om fortid, nåtid og framtid», leser jeg i avisen. Ute på vannet skal «en stor kule», som det står, «lyses opp av bilder fra året som har gått» og et lite barn skal «seile ut fra Vågen for å dele Stavanger-regionens kulturbudskap med resten av verden». Dette er jo det største siden Kon-Tiki! De skal nok bli tankefulle i utlandet når et lite barn kommer drivende i land med det glade budskapet. Juleevangeliet i ny tapning. Og dette digre koret skal «løfte budskapet om en bærekraftig klode» og synge en «tankevekkende sang om klimaforandringene». Skjønner du? Dette er svært.

– Det høres voldsomt ut, ja?

– Jeg skulle jo bidratt. Jeg kunne jo framført en prolog, under tittelen: «I Rogaland, der kan alt gå an». Eller: «En helg i Stavanger, helt uten anger». Men var det noen som varslet meg?

– Hva skal du gjøre med dette?

– Jeg går på byen. Jeg har vunnet en tusenlapp i Lotto. Jeg må se å få lånt den ut før den surrete sentralbanksjefen finner på å sette ned renta.