Kulturkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en artikkelserie over tre deler har Dagbladet de siste par dagene fokusert på den nye kulturkampen. Ifølge Aslak Nore kommer den på flere fronter til høsten. Den høyreorienterte forskeren Asle Toje sier at den allerede er her. 2. juli skrev redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, at opprøret grunnleggende sett kommer nedenfra, fra venstre. «Venstresida bør derfor behandle det som nettopp det, og ikke gå på Toje, Nore og Dagbladets limpinne om at dette er et høyreradikalt opprør mot venstreintellektuelle», skriver han.

– Hvem gjør

opprør?

– Man kan jo diskutere hva som er høyreside og venstreside her, men det er en uro som preger arbeiderklassen og vanlige mennesker i Europa nå. Uroen kan karakteriseres som et opprør nedenifra, fra venstre. Skrekkscenarioet her er at arbeiderklassen går til høyrepopulismen og at venstresida i skrekk allierer seg med de europeiske elitene og krever mer internasjonal domsmakt i frykt for hva massene skal finne på. Da blir venstresida selv elitistiske, og det er et veldig farlig scenario. Denne uroen må man ta på alvor, og ikke overlate høyrepopulismen, Toje og Nore å ta tak i. Det ville i så fall vært en generaltabbe.

– Kan du enkelt forklare hva denne debatten egentlig går ut på?

– 90-tallet var et tiår hvor det var mye nedbygging i offentlig sektor, statlig tilbaketrekning, og feiring av liberalismen i ulike former. Så er det tre hendelser som lager et politisk klimaskifte. I 1999 så man opprøret mot effekten av globaliseringen i Seattle. Terrorangrepet 11. september 2001 vekker frykt i Vest-Europa. Også kommer finanskrisa. Disse tre begivenhetene har gitt en ny debatt om liberalismen alene var svaret. Dyttet vi ikke staten for langt tilbake? Og var det dumt å overlate alt til markedskreftene? Dette har gjort den politiske situasjonen til en helt annen. Og det er her striden står: venstresida kan ende opp med å bare ha det liberale som svar, mens arbeiderklassen og flertallet i mange land ønsker at staten skal spille en mer aktiv rolle. Man kan se det som en kamp mellom en ytterliggående liberalisme og en mer politisk aktiv stat.

– Hvordan foregår

kulturkampen?

– En del spørsmål går på innvandringspolitikken, og nå i det siste har det vært en pågående strid om feminisme kontra det mer tradisjonelle kjønnsmønsteret. Spørsmålet om islam er også oppe til diskusjon.

Det er også debatt om hvorvidt staten skal være aktiv og legge forhold til rette kontra den andre siden som mener at staten bør trekke seg unna. Hele EU-spørsmålet rundt hvor mye som skal overlates til EU-kommisjonen og domstolene og hvor mye nasjonalstaten skal bestemme er viktige temaer både i Norge og resten av Europa.

– Hva er de største og viktigste utfordringene for venstresida framover?

– Man må jobbe målrettet og konkret for en venstrepolitikk som tar disse bekymringene på alvor, og forsøker å løse dem. Poenget mitt i lederen jeg skrev er at man ikke må gi høyreradikalerne monopol på innvandrerpolitikken, sosial dumping, EU og nasjonalstaten. Dette er saker som venstresida må ha en konkret politikk på.