Kulturkvotering

80 prosent av filmstøtten går til menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILMBRANSJEN har bestilt en stor undersøkelse som kartlegger statlige midler til filmproduksjon i et kjønnsprespektiv. Rapporten er ennå ikke offentliggjort, men allerede nå kjenner vi tendensen. Kulturpengene fordeles med 80 prosent til mannlige yrkesutøvere og 20 prosent til kvinnelige, innen alle fagområder i filmbransjen. Dessuten går utviklingen de siste åra i feil retning. Kvinnene taper terreng. Dette er oppsiktsvekkende tall på bakgrunn av at den nye regjeringen har lovet et solid økonomisk løft til kultursektoren, med særlig vekt på filmbransjen. Kan likestillingsminister Karita Bekkemellom kreve tvangsoppløsning for de selskapene som ikke har oppfylt målsettingen om 40 prosent kvinner i styrene, må kulturminister Trond Giske i det minste kunne kreve en demokratisk fordeling av kulturmidlene mellom kjønnene.

NINA GRÜNFELD, leder for norske filmregissører, tok i NRK radio i går til orde for «å bruke politiske virkemidler», hvilket betyr at hun foreslår å avslutte den unntakstilstanden som hersker ikke bare innen norsk film, men i store deler av norsk kulturliv der fraværet av kvinnelige yrkesutøvere er påfallende. Ikke bare har kvinnelige filmregissører store problemer med å få tildelt produksjonsmidler. Kvinnelige skuespillere som insisterer på å holde seg i live og arbeidsføre etter fylte førti, er som kjent også utsatt for en akutt usynliggjøring. Unntakstilstanden som hersker skyldes at kultursektoren tradisjonelt holder til på en annen planet enn oss andre. I alle fall helt i utkanten av det alminnelige arbeidslivet. Og at kulturaktørene åpenbart er enige om tingenes tilstand. Som er at vi ikke kan stille vanlige krav til kjønnsrepresentasjon eller andre arbeidstakerkrav når vi snakker om betingelsene rundt de skjønne kunster. Skal politikerne liksom vedta at fra 2007 skal det være 40 prosent kvinnelige hovedroller på teatrenes repertoar, ellers...? Tygg på den, du.

Å AVVIKLE unntakstilstanden i kulturlivet betyr å satse bevisst og målbart på kvinnelige kulturarbeidere i alle ledd. Det betyr å tenke nytt der eksisterende bemanning og arbeidsmateriale fastlåser fordelingsstrømmen av offentlige kulturkroner. Stein Slyngstad, mektig direktør i Norsk Filmfond, tror i et radiointervju at årsaken til at bare èn kvinne av fjorten regissører har fått filmstøtte i år, skyldes at så få kvinner søker. Og fordi vi knapt har kvinnelige filmfotografer eller kvinnelige teaterregissører eller kvinnelige skuespillere med mørk hud, for ikke å snakke om en kvinnelig toppdirektør for Nasjonalmuseet, så tror i alle fall jeg at det først og fremst handler om et kulturliv som tenker kunstnerisk tradisjonelt og kjønnspolitisk gammeldags.

HVIS KULTURLIVET blir sett som en rekke virksomheter som, når de mottar betydelig offentlig støtte, også må ta hensyn til demokratiske samfunnsverdier som likestilling mellom kjønnene? Da tror jeg simpelthen Karita må oppløse filmbransjen, gitt.