Kulturminner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De nedbrente sjøbodene i Skuteviken i Bergen var kulturminner av første orden. Her lå, som byantikvar Siri Myrvoll i Bergen sier, hjertet i den internasjonale tørrfiskhandelen. Bodene var fra 1600-tallet, kanskje eldre, og var typisk for trehusbebyggelsen i dette området. Mye tyder imidlertid på at brannsikringen var altfor dårlig, og bare flaks og iherdig innsats fra brannvesenet i Bergen hindret at brannen

utviklet seg til en omfattende bybrann.

Brannen er et nytt vitnemål om at norsk trehusbebyggelse er for dårlig sikret mot brann. Det skjer altfor ofte at fredet bebyggelse går opp i flammer. Det skyldes åpenbart at det ikke er lett å få gjennomslag for kravene om brannsikring. De antikvariske myndigheter toer sine hender og konstaterer at det er vanskelig å få folk som eier fredete bygninger til å investere i slike tiltak. Men for hver brann forsvinner uerstattelige minner om fortida for bestandig. Det er

åpenbart uholdbart at sikring av slike fellesverdier er

overlatt privat initiativ og investeringsevne. Her må

sentrale politiske myndigheter gripe inn, både med

pålegg og penger.