Kulturråd med makt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Raskt og greit har kulturminister Anne Enger Lahnstein fordoblet Norsk kulturråds makt. 358 millioner kroner skal rådet fordele til alle gode formål neste år. I praksis betyr det at den politiske ledelse får noe mindre direkte makt. Det må ha vært en smule overvinnelse for Senterparti-statsråden å gi fra seg en så stor del av muligheten til lokal støtte som «et kort heim». På den annen side kan den politiske ledelse nå fraskrive seg mer ansvar overfor misfornøyde støttemottakere.
  • Avpolitisering til fordel for byråkrati er vanligvis ikke noen god idé. I vårt samfunn er allerede mer enn nok tatt ut av den politiske prosessen. Når vi likevel stiller oss avventende positive til denne omorganiseringen for finansiering av kulturlivet, er det fordi den fremmer langsiktighet og helhet. Departementet kan med dette gi sine signaler gjennom politikk {ndash} ikke ved utporsjonering av midler.
  • Fortsatt vil mange støttemillioner ha merkelapper på seg, men endringen betyr likevel at Kulturrådet har fått en ny stor oppgave. En forutsetning for at dette skal bli vellykket er at ikke millionene forsvinner inn i en byråkratisk tåke. Det bør blåse litt rundt penger til kulturtiltak. Debatt og friske meningsytringer er bare livgivende for kulturen. Derfor må Kulturrådet ta på seg denne jobben med ønske om åpenhet og være rede for mange innspill.

For kulturlivets aktører betyr det at det ikke lenger er så mye nytte i å banke på statsrådens dør eller å gjøre sine hoser grønne hos Stortingets kulturkomité, nå er det direktør Ole Jacob Bulls kroner det gjelder.

Ved å delegere mer makt til Kulturrådet vil faglig skjønn og kritisk blikk få større betydning. Å få inn høyere kulturfaglig kompetanse er bare positivt. Kulturlivet er et felt hvor det er fristende å gi småbeløp til altfor mange. Selvfølgelig skal det ikke være slik at noen skal komme på statsbudsjettet automatisk, fordi de har vært der før.